Avkastning

Full avkastningshistorikk finner du her.

Les også:

Amerikansk optimisme etter valet. Aksjar og bitcoin flyg høgt, diamantar lågt (15/11/24)

Ein sparebank for framtida? (26/11/24)

Amerikanske finansmarkeder ledet an med optimisme og stigende kurser i november. Allerede før valget hadde markedet priset inn optimisme forbundet med en Trump-seier. Forventninger til skattelettelser, deregulering og et generelt økt statsbudsjett bidro til kraftig oppgang i markedsrenter i oktober. Tenketanken Committee for a Responsible Federal Budget har eksempelvis estimert at Trumps lovnader vil øke veksttakten i amerikansk statsgjeld, og potensielt løfte denne fra 99 prosent av BNP i dag, til 143 prosent av BNP i 2035.

Det er derimot lite som tyder på at pengepolitikken på kort sikt blir løsere under republikanerne enn under demokratene. Det har vært ventet at Trump vil prøve å bytte ut Fed-leder Jerome Powell, med en mer administrasjonsvennlig sentralbanksjef. En ikke-uavhengig sentralbank vil fort bety lavere renter enn ellers, som kan påvirke finansmarkedene verden over. USAs sentralbanksjef avviste derimot blankt at han ville gå av, om spurt, og at Trump har loven på sin side om han krever dette.

De amerikanske indeksene S&P 500 og Nasdaq Composite steg henholdsvis 5,9% og 7,5% i november. I Europa var tonen mer dempet, med økonomier som fremdeles tynges av effektene fra dyr energi og høye renter.  Europeiske børser beveget seg +/- 2%, mens Oslo Børs klatret 1,6%. Bankene på Oslo Børs, som vi følger tett, tok en pust i bakken etter oktober-hoppet, og egenkapitalbevis-indeksen falt 0,8%. Oljeprisen vaker fremdeles rett over 70 dollar fatet, og verden venter på nytt om OPEC+ sin varslede produksjonsøkning. Kartellet har i flere måneder ønsket å gjeninnføre tidligere produksjonskutt, men har avventet dette gitt svekket etterspørsel og økt tilbud fra flere andre land. OPEC-gruppens neste møte ble utsatt, til 5. desember, og dette har blitt tolket som at det er uenighet i gruppen.

Der aksjer steg, falt markedsrenter litt tilbake i løpet av måneden. Spesielt i det norske markedet opplevde vi et større rentefall. Femårige swaprenter falt med om lag et halvt prosentpoeng, og endte måneden på 3,5%. Kredittpåslagene holdt seg noenlunde stabile, til lett fallende, og indikerer fremdeles svært høy appetitt fra investorene på obligasjoner. Nordic Bond Pricings indekser for norske høyrenteobligasjoner og fondsobligasjoner steg med hhv. 0,7% og 0,9% i løpet av november.

Det er aldri lett å spå fremtiden, og hva et presidentbytte vil bety for finansmarkedene. Det er fort gjort å se tilbake til 2016, da Trump ble valgt sist. Den gang fikk vi en to år lang oppgangsperiode, før et betydelig fall i markedene i slutten av 2018. Men selv om presidenten kanskje vil stå for den samme politikken, er ikke verden og de tusenvis av andre variablene på samme sted nå som da. Det er med andre ord ingen grunn til å automatisk anta en repetisjon.

Samtidig kan vi kanskje anta at det ikke blir en helt bein vei fremover. Den påtroppende presidenten har uttalt at han vil gjøre USA til verdens «krypto-hovedstad», og er det én ting krypto-miljøet misliker, er det regulering: Trump varslet i valgkampen at han ville bytte ut krypto-kritikeren Gery Gensler som leder av amerikanske SEC (Securities and Exchange Commission), og Gensler har allerede levert inn sin oppsigelse. Elon Musk, som skal lede den statlige kostnadskutt-avdelingen DOGE, ønsker å legge ned Consumer Financial Protection Bureau. Ikke overraskende har kryptovaluta opplevd betydelig prisstigning i høst.

Men som Bill Clintons sjefsstrateg en gang skal ha sagt: dersom han skulle reinkarneres, ville han gjenfødes som obligasjonsmarkedet, som med sin makt kan true enhver statsleder. Vi skal ikke glemme reaksjonen på Liz Truss’ statsbudsjett, i 2022, og påfølgende reaksjoner i obligasjonsmarkedet. Dersom det sås tvil om kredittverdigheten til et land, vil rentene kunne stige raskt, og tvinge frem en endring i kurs.

Med tiden har vi derimot sett at det er mer som taler for at renter ikke skal like mye eller like fort ned som tidligere antatt. Det tjener oss som kreditorer, og som investorer i banknæringen. I en verden med store politiske skift og økonomiske svingninger, synes vi markedene vi investerer i fremstår som attraktive. Vi liker stabil avkastning, og 2024 har vært enda et år hvor fondene våre jevnt og trutt har levert god avkastning. Når vi nærmer oss juleferie og et nytt år, ser vi lite endring i dette, med fortsatt god verdiskaping og pålitelige rentebetalinger fra selskapene vi har investert i.

Med vennlig hilsen
Magnus Vie Sundal, CFA
Porteføljeforvalter, Borea Asset Management