Avkastning

Full avkastningshistorikk finner du her.

For et grundigere dypdykk i dagens tematikk kan du lese markedsoppdateringen i desember om året som var.

I julens ånd var avkastningen i verdens aksjemarkeder i desember en god blanding av rødt og grønt. USA utgjør om lag 70 prosent av verdensindeksen, og etter euforien i november, falt aksjemarkedene litt tilbake i desember. Det ble likevel et svært godt år for investorene i det amerikanske aksjemarkedet, med S&P 500 og Nasdaq-indeksen opp henholdsvis 25 og 29 prosent. Oslo Børs avsluttet også året med nedgang, og klokket inn 9,1 prosent avkastning for 2024, mens i Europa var bildet mer blandet. København-børsen ble rammet av et kraftig fall i Novo Nordisk-aksjen og var ned 12 prosent i desember, og 8 prosent for året. Til tross for at vi stadig hører om dystre tider for Europa var ikke børsene dystre i 2024, med Italia, Spania og Tyskland opp 10-20 prosent.

Et marked som slo alle ovennevnte var derimot norske sparebanker, som igjen leverte et sterkt år. Egenkapitalbevisindeksen steg 31,7 prosent i løpet av året, drevet av fortsatt sterke resultater og gode utsikter for utbytter fra norsk banknæring.

Markedsrentene opplevde betydelige svingninger i fjor. Til tross for fallende inflasjon, klarer ikke investorene å bestemme seg for hvor de tror rentene skal fremover. Ledende sentralbanker har begynt å kutte, men den mest ledende, Federal Reserve, kom med haukete signaler (les: i retning høyere renter enn forventet) i desember. Sentralbankens rentesettende komité høynet sine anslag på renten ved utgangen av 2025 og 2026 med et halvt prosentpoeng, sammenlignet med tidligere. Her hjemme har Norges Bank holdt renten uendret på 4,5 prosent, og løftet atter en gang rentebanen litt i desember.

Det er ikke uforståelig at markedet har trukket i denne retningen. Trumps valgseier er i stor grad fundert på skattelettelser og deregulering. Alt annet likt er dette inflatorisk og er ventet å bidra til fortsatt kraftig vekst i USAs statsgjeld de neste årene. Parallelt med dette har både pandemien og den geopolitiske situasjonen ført til et økt fokus på verdikjeder. Vi venter at vesten vil fortsette å bygge opp parallelle verdikjeder for å gjøre seg mer uavhengig av Kina i årene fremover.

Dette er også et sentralt moment i Draghi-rapporten som kom i høst, og bringer oss over på Europa. Kontinentet har saktet akterut på effektivitet, og som det noe flåsete blir sagt: USA innoverer, Kina kopierer og Europa regulerer. I rapporten kommer kommisjonen med forslag til tiltak for å snu utviklingen og estimerer at dette vil kreve ytterligere investeringer på minst 750-800 milliarder Euro. Der Marshall-hjelpen utgjorde 1-2 prosent av EUs bruttonasjonalprodukt (BNP) utgjør disse tiltakene 4-5 prosent.

Om dette får store utslag i 2025 gjenstår å se, men vi kan være ganske sikre på betydelig offentlig pengebruk på begge sider av Atlanteren de neste årene. I en verden som krever kapital, skal penger ha en kostnad. Den kostnaden kalles renter. Både markedsrentene investorene krever for å gi lengre lån til stater og selskaper, men også de kortere rentene som sentralbankene setter.

Vi har vært godt posisjonert på å tjene på dette, både gjennom investeringer i banknæringen og i rentepapirer med flytende rente. For andre år på rad har begge våre høyrentefond (Borea Høyrente og Borea Kreditt) og vårt fondsobligasjonsfond (Borea Obligasjon) levert bedre avkastning enn Oslo Børs. Det samme gjelder aksjefondet Borea Utbytte.

Med utsikter til store investeringer og fortsatt gode renter, tror vi 2025 kan bli et godt år for våre fond. Det er alltids noen mørke skyer å bekymre seg for, og vi kan selvsagt trekke frem at de amerikanske teknologi-gigantene prises høyt, og med betydelige vekstforventninger. Det vi derimot ikke kan si er om de fortsatt vil være det om ett år. Samtidig ser vi at en konsentrasjon i markedene også kan gi aktiv forvaltning en fordel: et eksempel er å se hvordan nordiske indeksfond falt på Novo Nordisk, som utgjør over 20 prosent av indeks. Det er blitt en klisjé å si, men kanskje 2025 er året hvor det vil lønne seg å være selektiv fremfor bredt eksponert?

Godt nytt år. Takk for året som gikk, og vi ser frem til gode møter, og forhåpentligvis god avkastning i året som kommer.

Med vennlig hilsen
Magnus Vie Sundal, CFA
Porteføljeforvalter, Borea Asset Management