Lavere markedsrenter har gitt medvind til fastrenteobligasjoner og vekstaksjer.

Høyere risikoappetitt har bidratt til lavere risikopremier på obligasjoner og høyere relativ prising på aksjer generelt. Siden bunnen i desember, steg den amerikanske Nasdaq-indeksen 18% før den har falt tilbake den siste uken. Globale obligasjoner steg 12% fra bunnen i oktober til starten av februar.

Bevegelsene har kanskje vært optimistiske, men har også til en viss grad vært fundert i virkeligheten.

I andre halvår i fjor begynte inflasjonen å falle, spesielt i USA. Prisene på råvarer og energi har kommet betydelig ned, noe som har vært særlig bra for europeisk økonomi. Hadde vi bare ekstrapolert utviklingen i inflasjonstallene fra andre halvår 2022, ville vi sett en amerikansk tolvmåneders inflasjon på under 3-tallet innen juni (dog så enkelt er det selvsagt ikke).

Og økonomiene har vist tegn til bedring, fra tidligere lave forventninger. Eksempelvis ser vi at innkjøpssjefs-indeksene (som måler økonomisk aktivitet) har bedret seg, i likhet med en rekke andre økonomiske indikatorer. Folk er litt mindre pessimistiske enn tidligere og arbeidsledigheten er lav. I USA må vi tilbake til 1969 for å finne lavere arbeidsledighet.

Samtidig har vi sett et taktskifte den siste tiden. Inflasjonstallene for både Norge og USA kom inn høyere enn ventet for januar. Denne uken viste tall fra Teknisk Beregningsutvalg at prisene i Norge steg med 5,8% i fjor, mens lønningene steg med 4,1%. I år venter utvalget en prisvekst på 4,8%, og LO varslet denne uken at de vil gå inn for reallønnsvekst. Økt kjøpekraft kan, alt annet like, gi behov for ytterligere rentehevinger.

Markedet har begynt å prise inn flere rentehevinger. Norges Bank har tidligere sagt at den venter å heve renten i første kvartal, fra dagens 2,75%, til 3,0%. I skrivende stund priser markedet inn en topp senere i år, opp mot 3,75%. I starten av februar ventet markedet at den amerikanske styringsrenta ville ligge på 4,4% ved utgangen av året. Nå har forventningene økt, til 5,2%.

Det er vanskelig å si hvor markedet skal i det korte bildet. Om den siste tids oppgang skal fortsette eller om vi skal gjennom nye runder med frykt. Som både forvalter og langsiktig investor i Borea sine fond er jeg komfortabel med eksponeringene våre. Våre fond er i hovedsak eksponert mot flytende renter. Dermed synes vi generelt det er greit at rentene stiger litt, alt annet like. Litt lavere risikoappetitt og høyere kredittpåslag gir oss også bedre betingelser når selskaper skal utstede nye lån i markedet.

Tre av våre fem fond er eksponert mot norske banker. To av disse er rentefond (Borea Rente, og Borea Obligasjon) mens ett investerer i aksjer og egenkapitalbevis (Borea Utbytte). Alt annet like vil økte renter kunne gi rom for en forlenget oppgang i netto renteinntekter for norsk banknæring. Det kan styrke bankenes soliditet (særlig relevant for rentefondene) og overskudd (særlig relevant for aksjefondet). Som vi ser fra grafene under har norske banker hevet innskuddsrentene mindre enn utlånsrentene og økt sine netto renteinntekter betydelig i årets siste kvartal, sammenlignet med samme periode i 2021. Bankene har for øvrig nylig avlagt fasit for årets siste kvartal. Tallene har generelt vært gode, og som Finanstilsynet skriver i den rykende ferske resultatrapporten, endte gjennomsnittlig egenkapitalavkastning på 11,8% for året. Jeg kommer tilbake til disse tallene i neste blogg.

Vi avslutter dagens blogg med en liten stemningsrapport om prisvekst rundt om i verden. Med stigende priser blir folk kreative. I 2019 ble «falsk guacemole» et problem enkelte steder, og den siste tiden har det vært en markant økning i smugling av egg på grensen mellom Mexico og USA, etter at amerikanske egg har opplevd 60% prisøkning det siste året. Det er ikke det eneste eksempelet på prisvekst og illegale aktiviteter: I 2017 ringte en australsk kvinne politiet for å klage på at de lokale narkotikaprisene hadde økt for mye. Om vi flytter oss til Afrika, har en bonde i Uganda fått oppmerksomhet: prisveksten gjør at han visstnok setter en stopper for ytterligere familieforøkning, etter 102 barn og 568 barnebarn. Autoritære regimer har sin egen måte å håndtere inflasjonen: I oktober forbød Hviterussland prisøkninger, etter 18% inflasjon siste år. Tyrkias president, Erdogan, gav like godt sparken til sjefen for sitt statistikkbyrå, etter en inflasjon på 36,1%. I det kapitalistiske vest er det andre takter, og til og med butikkjeden «Dollar Tree» har sett seg nødt til å øke prisene på sine varer, fra 1 til 1,25 dollar. Butikken har foreløpig ikke endret navnet til «1.25 Dollar Tree». Så er det store spørsmålet hvor langt man kan tøye strikken: fra Japan meldes det om misfornøyde pingviner som ikke lenger får favorittmaten sin.

Ønsker dere alle en riktig så fin uke!

Med vennlig hilsen
Magnus Vie Sundal, CFA
Porteføljeforvalter, Borea Asset Management

(Bilderettigheter: Norges Bank)