Avkastning spesialfond

Avkastning verdipapirfond

Full avkastningshistorikk finner du her.

September ble måneden da verdens viktigste rente krysset 5 prosent. Den amerikanske tiåringen bikket 5 prosent den 14. september for første gang siden den så vidt var over dette nivået i oktober 2023. Men i motsetning til høsten 2023 så fortsatte renten oppover til over 5,2 prosent som er det høyeste nivået siden 2007. Og bare i september steg tiåringen rundt 50 basispunkter.

Det er ikke mangel på knagger å henge oppgangen på. Amerikansk økonomi ser fortsatt sterk ut med et arbeidsmarked som holder seg godt. Selv om konsumenttilliten falt til sitt laveste nivå siden 2014, viser tallene for august 162 000 nye jobber og stabil ledighet på 4,1 prosent. En annen grunn til stigende renter er store finansieringsbehov som forventes i årene fremover. USA fortsetter å øke budsjettunderskuddene, og lånebehovet for tredje kvartal ble oppjustert til 739 milliarder fra 671 milliarder dollar estimert så sent som i mai. Legger man til de enorme investeringene i kunstig intelligens som forventes fremover blir det klart at det er mye kapital som skal hentes, og selvfølgelig vil investorene kreve å få betalt for å binde pengene sine over lang tid.

Inflasjonen som har bitt seg fast på et høyere nivå enn ønsket legger også press oppover på rentene. Det var en av grunnene til at Fed enstemmig bestemte seg for å heve styringsrenten med 25 basispunkter i september. Her hjemme satte Norges Bank opp styringsrenten fra 4,25 til 4,5 prosent i september. Også her ble vedvarende høy inflasjon trukket fram som en av hovedgrunnene, i tillegg til at markedsrentene har steget både internasjonalt og her hjemme. Samtidig ser vi at fortsatt høye priser på olje, gass og andre råvarer skaper usikkerhet rundt prisutviklingen fremover.

Heller ikke i september fikk vi en løsning på konflikten mellom USA og Iran. Donald Trump holdt en mørk tale fra talerstolen i FN, hvor han på den ene siden truet med å utslette Iran og på den andre siden sa at han forventet en avtale på plass i bakkant av mellomvalget. Iran på sin side har valgt en alt-eller-ingenting-holdning til oljeeksport ut fra regionen. Irans parlamentspresident, Mohammad Bagher Ghalibaf, uttalte at ingen land i Midtøsten-regionen vil få eksportere olje dersom Irans egen oljeeksport forblir blokkert av USA. Så situasjonen rundt Hormuzstredet er langt fra avklart, og situasjonen forblir volatil.

Til tross for at Hormuzstredet har vært delvis blokkert finner fortsatt noe olje veien til markedet. Blant annet har Saudi-Arabia benyttet seg av East-West-rørledningen som går på tvers av landet til Yanbu ved Rødehavet. Derfra fraktes oljen via skip enten nordover gjennom Suezkanalen eller gjennom Rødehavet og Bab el-Mandeb-stredet. Rørledningen har kapasitet til rundt 7 millioner fat per dag og den har vært et viktig alternativ til Hormuz. Men september har vist oss at også alternativene er sårbare, og rørledningen ble utsatt for omfattende droneangrep 10. september. Og selv om rørledningen forventes å være tilbake for fullt innen seks til åtte uker, er fortsatt sjøveien ut av Rødehavet sårbar. I september tok houthiene kontroll over den nordlige innseilingen til Bab el-Mandeb-stredet og selv om de har uttalt at de ikke har som hensikt å stenge stredet er situasjonen fortsatt prekær. Denne usikkerheten bidro til at oljeprisen steg over 10 prosent og endte måneden på 98 dollar fatet.

Aksjemarkedet ser derimot ikke ut til å bry seg nevneverdig om økte renter eller fortsatt uro i Midtøsten. Utviklingen i de brede markedene kan i det store og hele beskrives som flat i september. MSCI-verdensindeksen falt 1,15 prosent mens S&P 500 falt 0,35 prosent. På hjemmebane ser vi at til tross for stigende oljepris endte Oslo Børs ned over 2 prosent i september. Likevel ser vi at optimismen rundt kunstig intelligens ser ut til å vedvare og teknologitunge Nasdaq steg nærmere 2 prosent i september.

Og selv om markedene ser ut til fortsatt å ha tro på kunstig intelligens tok diskusjonen en alvorlig vending i september. I begynnelsen av september skapte Anthropic-avhopperen Jacob Coxon globale overskrifter da han beskyldte både sin tidligere arbeidsgiver og OpenAI for å «gamble med livene våre». Han fortalte at de som jobbet med utvikling av nye modeller tror at KI kan utslette oss alle innen utgangen av tiåret. Han fikk støtte fra Evan Hubinger, leder for alignment i Anthropic, som anslår sannsynligheten for at det vil inntreffe innen et tiår til over 10 prosent. Samtidig som selskapene ber om strengere regulering mener kritikere at uttalelsene er ment for å bremse konkurrentene eller for å blåse opp verdsettelsen i forkant av Anthropic sin børsnotering. På slutten av måneden meldte Reuters at Anthropic i prospektet knyttet til noteringen vil advare potensielle investorer om at KI kan utgjøre en «katastrofal eller eksistensiell risiko for menneskeheten». Det er mildt sagt spesielt at et selskap advarer om utslettelse i samme dokument der det ber om kapital.

Debatten har også andre mer moderate stemmer som Bill Gates. Han påpeker også viktigheten av strengere regulering, men knytter trusselen fra KI til hvordan den benyttes heller enn til KI i seg selv. I et intervju med NBC uttaler han at det aldri har vært et like mektig våpen som mennesker med onde hensikter som bruker de nyeste KI-modellene. Blant truslene trekker han fram mulighetene for å svindle, slå ut strømnettet eller manipulere bankkontoer.

Likevel er det ikke trusselen KI utgjør for forbrukerne, men mulighetene den gir som påvirket aksjemarkedet i september. 8. september lanserte Meta tjenesten Muse, en personlig KI-agent som ikke er begrenset til å besvare spørsmål, men som også kan utføre oppgaver for brukeren. Det er godt kjent at vi som konsumenter ikke alltid orker å bytte leverandør selv om vi kan spare penger på det. Enten det gjelder telefonabonnement, bank eller forsikring ser vi denne formen for kundetreghet eller «consumer inertia». Selskaper innen flere bransjer har tjent godt på dette i flere år, men frykten i aksjemarkedet er at Metas Muse nå vil føre til at inntjeningen kommer under press når flere vil bytte leverandører.

I løpet av fem dager hadde appen 730 000 nedlastinger og 18. september passerte den ChatGPT som mest nedlastede gratisapp på iOS i USA. Den raske adopsjonen av tjenesten bidro til å sende Meta-aksjen opp nærmere 27 prosent i september. Samtidig fikk vi et nytt KI-offer i aksjemarkedet da finansindeksen i S&P 500 falt nærmere 2 prosent den 22. september. Og selv om Muse foreløpig ikke er tilgjengelig i Europa, falt også finansselskapene her hjemme i samme tidsperiode.

Man skal ikke undervurdere trusselen Muse og lignende KI-agenter kan utgjøre. Likevel har vi i Norge hatt sammenligningstjenester i mange år uten at kundene i stor grad har byttet leverandør. Samtidig vil strengere europeisk regulering forsinke Metas lanseringer her.

Årets første høstmåned har ikke manglet på ting å bekymre seg for. Mange vil nok spørre seg hvorfor man skal bli i aksjemarkedet når man kan få over 5 prosent rente på statsobligasjoner, spesielt i møte med geopolitisk uro og usikkerhet knyttet til ny teknologi. Vi mener at svaret ligger i selskapenes evne til å øke inntjeningen, ettersom det er inntjeningsveksten som over tid avgjør avkastningen. I dagens markedsklima, der en ny app som ikke fantes i august kan sende en aksje opp nærmere 30 prosent og en hel sektor ned på en dag, er vi trygge på vår investeringsstrategi med fokus på solide selskaper med god inntjening. Samtidig vil et høyere rentenivå komme rentefondene våre og investeringene innen bank og finans til gode. Hva oktober vil by på, vet vi ennå ikke, men vi holder kursen.

Med vennlig hilsen
Audhild Asheim Aabø
Porteføljeforvalter, Borea Asset Management