Avkastning spesialfond

Avkastning verdipapirfond

Full avkastningshistorikk finner du her.

Det positive momentumet som preget verdens aksjemarkeder i årets to første måneder fikk et skudd for baugen ved USA og Israels angrep på Iran den 28. februar. Allerede på krigens første dag lyktes Israel og USA med å drepe Irans øverste leder, Ali Khamenei, sammen med store deler av landets øvrige politiske og militære ledelse. Den store overraskelsen lå imidlertid i bredden på Irans svar, der landet angrep både militærbaser og sivil infrastruktur i hele 12 naboland, og viktigst av alt, lyktes i å stenge Hormouz-stredet for internasjonal skipstrafikk.

Dette har lenge vært et fryktet grep, da det i effekt stenger inne ca 20% av verdens olje og gass i den arabiske gulfen, og energipriser responderte umiddelbart. Et fat nordsjøolje kostet ca 70 dollar ved utgangen av februar og denne løftet seg umiddelbart 10 dollar første dag. Gjennom måneden har prisene svingt kraftig, særlig på kommentarer fra Trump, men retningen har vært klar, ved utgangen av måneden lå et fat olje på 125 dollar. Prisen på naturgass har hatt en lignende utvikling, i Europa steg prisen med 56% i løpet av mars måned.

Regionen er også en stor produsent av energiintensive råvarer som gjødsel og aluminium, samlet ca 10% av global produksjon. Den viktigste perioden på gjødsling i verdens jordbruk starter i april, og prisene gjorde umiddelbart et dramatisk hopp på hele 54%. Aluminium har verden for tiden ganske robuste lagre av, og prisen utviklet seg noe mindre dramatisk, med en oppgang på 10%, riktignok fra allerede luftige nivåer.

Økte energi- og råvarepriser virker som en ekstra skatt på konsumentene, og tilgjengelig kjøpekraft til andre goder synker. Energisektoren var den klare vinneren i mars, men også aksjer innen råvarer har nytt godt av oppgangen. De fleste andre sektorer endte markant ned.

Svært få aksjemarkeder kommer ut på den positive siden av denne typen prissjokk. Den brede STOXX 600 indeksen for Europa falt med 7,5% og amerikanske S&P500 med 5%. Norden og MSCI Verdensindeks endte begge ned 5,6%. Til tross for betydelig innslag av energi og råvarer i fremvoksende økonomier endte MSCI sin index ned hele 13%, da markedet åpenbart prioriterer å søke mot tryggere havner. Norge skiller seg klart ut, med en oppgang på 7,1%.

En oppgang i energikostnadene sniker seg inn i inflasjonen, både direkte, og indirekte, ved at kostnaden på å produsere tjenester og varer, og kostnaden ved å frakte disse øker. Gjennom mars har forventningene til inflasjon kommet opp, og amerikanske tiårige statsrenter har økt fra 3,94% til 4,32%. Også andre rentemarkeder har gått samme vei. Her hjemme endret Norges Bank sin rentebane markant, og forventer nå én til to hevinger, fremfor ett kutt, i 2026. Markedsrentene har steget enda mer, og priser inn hele 2,5 hevinger i år.

Vårt syn er at markedsrentene primært reflekterer en frykt for økt inflasjon, og at markedet enda ikke har begynt å bekymre seg for at den økonomiske veksten for alvor skal svekkes. Dersom krisen vedvarer, med tilhørende høye energipriser er det imidlertid sannsynlig at global økonomisk vekst vil komme under press. I et slikt scenario vil aksjemarkeder kunne falle mer, kredittpåslag øke og markedsrenter falle. Dette er foreløpig ikke reflektert hverken i aksje- eller rentemarkedet.

Varigheten på konflikten er med andre ord avgjørende fremover. At Trump ønsker seg ut av krigen er det liten tvil om, basert på utsagn om en snarlig slutt på krigen fra det hvite hus. Markedet har med andre ord fått servert sin TACO (Trump Allways Chickens Out). Spørsmålet fremover er om Iran ser seg tjent med å avslutte krigen og igjen åpne Hormouz-stredet. For som kjent; «It takes two to TACO».

Med vennlig hilsen
Jon Fredrik Hille-Walle
Porteføljeforvalter, Borea Asset Management