Avkastning spesialfond

Avkastning verdipapirfond

Full avkastningshistorikk finner du her.

Nyhetsbildet og markedene domineres av de markante endringene i geopolitikk og handel som nå finner sted. Der Trump tilsynelatende kjører en strategi for å redusere spenninger mot Russland og Kina, er det foreløpig med middels hell. Forsøket med å fremforhandle en våpenhvile mellom Ukraina og Russland tar tid, og Trump har nylig uttrykt frustrasjon over sin russiske motpart. Samtidig rasler også Kina med sablene: de siste dagene har landet hatt militærøvelser rundt Taiwan og tester også farvannet rundt Australia.

Nød lærer naken kvinne å spinne. Med økt ansvar for egen sikkerhet, øker europeiske forsvarsbudsjetter. Mest oppmerksomhet fikk Tysklands snuoperasjon i mars: landets politikere godkjente en lovendring som åpner opp for at Friedrich Merz sin nye regjering kan øke forsvarsinvesteringer med rundt 400 milliarder Euro. I tillegg opprettes et fond på 500 millarder Euro, som skal brukes på infrastruktur i løpet av det neste tiåret. Andre land går i samme retning: Frankrike vil øke forsvarsinvesteringer fra 2% til 3,5% av BNP, Danmark venter å bruke 3% av BNP på forsvar i år, mens Polen ligger på 4,7%. De fleste europeiske land beveger seg nå i samme retning. Polen og de baltiske landene har i løpet av mars trukket seg fra tidligere avtaler om forbud mot landminer, og Finland varsler det samme. I Tyskland er det økende interesse for å utvikle egne atomvåpen. I Norge ønsker opposisjonen å oppheve oljefondets forbud mot å investere i selskaper som er involvert i produksjon av atomvåpen. Mars var med andre ord en god måned for aksjene til europeiske forsvars-selskaper.

Handelsbarrierer tynger. I Trump-administrasjonens øyne er tollvåpenet ikke bare en skatt som gir inntekter til statskassen: det er også et verktøy som incentiverer investeringer i USA for lokal produksjon, og et pressmiddel på den geopolitiske arenaen. Yale-universitetets «Budget lab» har estimert at adminsitrasjonens indikerte tollsatser vil utgjøre det høyeste nivået siden før andre verdenskrig. Som ofte med Trump har det vært mange signaler frem og tilbake, og markedet har ventet på det presidenten har døpt «Liberation day», med kunngjøring av tollsatser 2. april.

De første tre månedene med den nye administrasjonen kan kanskje oppsummeres med ordet «usikkerhet». Usikkerhet er alltid til stede, men uforutsigbarheten oppfattes høyere nå enn tidligere. Det er noe markedet misliker. Spesielt amerikanske aksjer falt i mars, med S&P 500 ned 5,6% og teknologibørsen Nasdaq ned 8,2%. Europeiske aksjemarkeder falt inntil et par prosent, mens nordiske aksjer var hardere rammet igjen: Stockholmsbørsen falt 8,5% mens København ble atter en gang tynget av Novo Nordisk, og falt hele 19% i løpet av mars måned. Oslo Børs gikk mot strømmen, og steg nesten 2% i løpet av måneden. Blant vinnerne fant vi selskaper innen forsvar, energi og finans. Sparebankene hadde en god måned, med en oppgang på rundt 5%.

I kredittmarkedene har vi sett at kredittpåslag har økt noe, spesielt i de internasjonale markedene. Dette er i tråd med økt oppfattet usikkerhet blant investorene, og frykten for at handelskrig skal tynge verdensøkonomien.

Underliggende ser vi også en økende pessimisme. Ikke bare reflekterer kursfall svakere tro blant investorene. Sentiment-undersøkelser viser lavere tiltro blant både konsumenter og bedrifter. Kommentarer fra bedriftseiere reflekterer stor usikkerhet og at investeringer utsettes, eksempelvis både innen produksjon og energi. På meningsmålingene faller populariteten til den amerikanske presidenten.

Samtidig skal det investeres enorme summer i Europa. Ikke bare skal det bygges forsvar, men også infrastruktur. Det vil bidra til økt aktivitet, men kan også bidra til at penger skal ha en fortsatt høy kostnad.  Denne kostnaden heter renter. Senest i mars opplevde vi at Norges Bank utsatte det varslede rentekuttet, og hevet sine utsikter for renten fremover. Det er gode nyheter for de som investerer i rentepapirer og finansnæringen.

Vi har fortsatt å holde en forsiktig profil med fondene våre. Vi har ubrukte kredittfasiliteter i spesialfondene, og aksjefondene våre er investert i kvalitetsselskaper som tjener gode penger. Det svinger litt ekstra om dagen, men vi ser på det positive i det: i svingningene ligger muligheten for å gjøre de gode kjøpene.

Med vennlig hilsen
Magnus Vie Sundal, CFA
Porteføljeforvalter, Borea Asset Management