Markedskommentar juni 2026
Avkastning spesialfond
| Fond | Avkastning i juni | Avkastning hittil i 2026 |
| Borea Obligasjon | +0,4 % | +2,9 % |
| Borea Høyrente | +0,7 % | +5,5 % |
| Borea Kreditt | +0,7 % | +5,0 % |
| Borea Utbytte | -0,8 % | +3,2 % |
Avkastning verdipapirfond
| Fond | Avkastning i juni | Avkastning hittil i 2026 |
| Borea Norge A | -3,2 % | +5,4 % |
| Borea Norden A | +3,9 % | +2,9 % |
| Borea Nordisk Utbytte A | +4,1 % | -2,3 % |
| Borea Likviditet A | +0,4 % | +2,3 % |
| Borea Fondsobligasjon A | +0,4 % | +3,4 % |
| Borea Nordic High Yield A | +0,7 % | +4,8 % |
| Borea Aksje | +3,1 % | +6,7 % |
| Borea Global Indeks A | +6,2 % | +7,2 % |
| Borea Europa Indeks A | +8,0 % | +5,9 % |
Full avkastningshistorikk finner du her.
Markedene tok en pust i bakken i juni, etter en betydelig gjeninnhenting i april og mai. 17. juni kunngjorde President Trump en avtale med Iran om ytterligere forhandlinger og gjenåpning av Hormuz-stredet. Selv om våpenhvilen har virket skjør, med nylige angrep og hevnangrep mellom partene, har dette prellet av på kapitalmarkedene. Flere skip har krysset Hormuz-stredet, og oljen flyter i større grad ut til verden. Dermed har oljeprisen falt kraftig tilbake, fra 92 dollar fatet ved inngangen av måneden, til 71 dollar fatet i skrivende stund.
Selv om både krigen og energisituasjonen fremstår som usikker, har markedene reversert noe av effektene vi opplevde tidligere i konflikten. Oslo Børs falt nesten 5 prosent i juni, etter sterk oppgang tidligere i måneden. En oppgang på 8 prosent i første halvår må likevel sies å være sterkt. Også nordiske og bredere europeiske markeder, som tidligere ble negativt rammet av oppgangen i energipriser, fortsatte å hente seg inn. Den brede europeiske aksjeindeksen steg 2,6% i juni og Norden var opp 3,3%. I USA tok markedene en pust i bakken, hvor særlig teknologisektoren falt litt tilbake. S&P 500 var ned 1% i juni, og teknologibørsen Nasdaq falt 2,8%.
Likevel ser vi at teknologioptimismen er betydelig: Philadelphia Semiconductor Index steg 11% i juni, dog med store svingninger. Det samme ser vi på de teknologidominerte børsene i Sør-Korea og Taiwan. I årets andre kvartal steg nevnte tre markeder med hhv. 75%, 51% og 47%. I juni fikk vi også historiens hittil største børsnotering da SpaceX gikk på børs. Selskapet hentet 75 milliarder dollar i noteringen, ble verdsatt til over 2 billioner (tusen milliarder…) dollar, og gjorde Elon Musk til historiens første dollar-billionær. Det neste året ventes flere store børsnoteringer fra AI-gigantene Anthropic og OpenAI. Den enorme teknologi-optimismen bidrar til å heve den rapporterte inntjeningen på den amerikanske børsen, som nylig omtalt av oss i DN.
På det realøkonomiske plan preges overskriftene av inflasjon, renteøkninger og nedreviderte vekstanslag. I Norge kom kjerneinflasjonen for mai inn på 3,4%, som er samme nivå som i USA. Prisene i Eurosonen er opp 2,4% siste tolv måneder. For alle regionene er prisveksten over toprosentsmålet, og bidrar til at sentralbankene har blitt mer «haukete», og heller i retning rentehevinger. Norges Bank skrev i sin nylige pressemelding at de «tror det blir nødvendig med en noe høyere rente for å bringe prisveksten tilbake til målet innen rimelig tid». Også den svenske Riksbanken signaliserte nylig renteheving senere i år, mens ECB i juni hevet for første gang siden 2023. Bank of Japan hevet sin styringsrente til 1%, som er høyeste nivå siden 1995(!). Verdens viktigste sentralbank, amerikanske Federal Reserve, holdt renten uendret, og markedet venter 1-2 hevinger senere i år.
Med økt geopolitisk usikkerhet, et energisjokk og rentehevinger, har flere aktører nylig nedjustert sine vekstanslag for året. OECD justerte ned sitt anslag for global vekst i 2026, fra 3,4% til 2,8%, mens Verdensbanken nå spår 2,5%, ned fra tidligere 2,6%. Snittet av økonomer venter 2,1% vekst i USA og 0,6% vekst i Europa i år.
Markedene er likevel fremoverskuende. At inflasjonen skulle stige var ventet, og det kan se ut som om vi på kort sikt har passert toppen i markedsrentene. Vi ser likevel ikke en tydelig fallende trend, noe som tyder på at markedene priser inn større frykt for inflasjon enn en større økonomisk nedtur. Det er også i tråd med vårt syn: budsjettunderskudd i den vestlige verden, ombygging av verdikjeder og store KI-investeringer bidrar til en høyere pris på penger enn tidligere.
Vi mener vi er godt posisjonert i denne verdenen. Våre rentefond tjener på de høyere rentene, samtidig som våre egne studier viser at vi har klart å navigere med betydelig lavere mislighold og lånetap enn markedet. Aksjefondene våre er eksponert mot næringer som tjener greit på et høyt rentenivå (som finansnæringen), men som også har en eksponering mot bransjer som verden skal investere betydelig i, fremover.
I første halvår har flertallet av våre fond levert stabil og god avkastning, og vi er optimistiske på hva markedet vil bringe for resten av 2026.
Med vennlig hilsen
Magnus Vie Sundal
Porteføljeforvalter, Borea Asset Management
Historisk avkastning i våre fond er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutvikling, våre forvalteres dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen i våre fond kan bli negativ som følge av kurstap. Informasjon om fondene våre er å anse som markedsføring. Effektiv rente vil kunne endres fra dag til dag, og er derfor ingen garanti for avkastningen i perioden den er beregnet for. Investorer som vurderer å investere i våre fond oppfordres til å lese nøkkelinformasjon og prospekt på borea.no/fondene
Nyhetsbrev Få innsikt og markedsoppdateringer direkte i innboksen.
