Avkastning

Full avkastningshistorikk finner du her.

Juli er en typisk rolig måned i kapitalmarkedene, men har likevel vært en innholdsrik måned på nyhetsfronten. I Frankrike lyktes Macron i å holde Le Pen på avstand, mens Labour gjorde et brakvalg i Storbritannia. Likevel var det vanskelig å toppe USA, med et høyt nivå av dramatikk, flere måneder før valget.

Kandidatbytte hos demokratene og attentatforsøk på Donald Trump bidro derimot ikke til å avspore markedene, og avkastningen fortsatte å tikke oppover. Oslo Børs steg 2,6%, mens amerikanske S&P 500 var opp 1,2%. Vekstaksjene på Nasdaq-børsen opplevde kraftig oppgang i første halvdelen av måneden, men falt tilbake og endte måneden i negativt territorium. Blant teknologiaksjer opplevde blant annet selskaper involvert i databrikke-produksjon, TSMC og ASML, kursfall i juli. TSMC, som holder til på Taiwan, falt på kommentarer fra tidligere President Trump, om at Taiwan burde betale USA for forsvar. Kapitalmarkedene vil uten tvil følge med på det amerikanske presidentvalgets konsekvenser for utenrikspolitikk.

Figur: Børsavkastning i juli og inn i august. August har startet med fall i markedene.

Bak den generelle markedsoppgangen i juli ligger blant annet en stadig fallende inflasjon. Prisveksten er fremdeles over sentralbankenes mål, men i juli kom generelt flere inflasjonstall inn lavere enn ventet: norsk kjerneinflasjon falt til 3,4% siste tolv måneder, mens amerikansk nå er nede i 3,3%. Ettersom vi nærmer oss rentekutt fra de respektive sentralbanker, har også forventningene stabilisert seg noe. I skrivende stund ventes 0-1 kutt fra Norges Bank, og 2 kutt fra Federal Reserve, i løpet av andre halvår. Sistnevntes sentralbanksjef, Jerome Powell, nærmer seg første rentekutt i retoriske museskritt, og har den siste uken luftet at et september-kutt er innen rekkevidde. Sentralbanken endrer nå gradvis fokus fra å i hovedsak kvele inflasjonen, til også å fokusere på økonomiens ve og vel.

Det er langt fra internasjonal dramatikk til norske banker, som fremdeles tjener gode penger. Vi går nå inn i resultatrapporteringen for andre kvartal, og i juli har vi blant annet fått gode resultatrapporter fra DNB og Sparebanken Øst. Trenden blant de norske (og de nordiske storbankene) er stabile renteinntekter, gode (og bedre enn ventet) provisjonsinntekter og fortsatt lave lånetap. De store sparebankene kommer med sine resultatrapporter i august.

Vi er om lag halvveis i resultatrapporteringen for Q2, men det er foreløpig lite dramatikk å spore. I USA ser vi at flere enn normalt har slått forventningene, men gjennomsnittsselskapet har slått forventningene med mindre enn vanlig. Fremdeles leverer selskapene gode resultatmarginer.

I det vi går inn i sommerens siste måned, er det mulig å tegne både optimistiske og pessimistiske bilder av markedet. Optimisten vil kunne påpeke at arbeidsledigheten er lav, veksttakten er stigende og husholdningene har god kjøpekraft: i verdens viktigste økonomi, USA, viser tallene at folk reiser mye, spiser fremdeles ofte på restaurant og handler mye varer. Også i Norge signaliserer tall fra bedriftene økt vekst-optimisme for andre halvår. Pessimisten vil derimot kunne trekke fram at økonomisk vekst fremdeles er under normalen, at arbeidsledigheten øker, at det kan ta tid før vi ser den fulle effekten av økte renter og at aksjer og obligasjoner på markedsnivå er priset på historisk sett høye nivåer. Vi ser også enkelte tegn til svakere forbruk fra husholdningene: blant annet meldte Ryanair i sin Q2-presentasjon om svakere etterspørsel og lavere billettpriser enn ventet.

Vi går inn i et spennende andre halvår, hvor det amerikanske presidentvalget vil få mye fokus. Å spå kortsiktige konsekvenser er vanskeligere enn at vi vil forsøke det, men vi anerkjenner at nasjonale sikkerhetshensyn og forsyningssikkerhet er blitt viktigere de siste årene. Verdikjeder flyttes, forsvar rustes opp og energisystemer bygges om. Et økt behov for kapital i en tid hvor sentralbankene strammer inn pengepolitikken er ikke en oppskrift på raskt fallende renter.

Men med høye renter er det derimot en god tid å være kreditor, enten du er bank eller obligasjonseier.

Med vennlig hilsen
Magnus Vie Sundal, CFA
Porteføljeforvalter, Borea Asset Management