Avkastning spesialfond

Avkastning verdipapirfond

Full avkastningshistorikk finner du her.

* Borea Norge B, Borea Norden B og Borea Nordisk Utbytte A og B ble opprettet 27. januar 2025, og har derfor avkastning kun fra denne perioden. Borea Nordisk Utbytte N (opprettet 12. desember 2024, kun tilgjengelig via distribusjonskanal) hadde 7% avkastning i januar 2025.

Finansmarkedene startet 2025 med ny giv, og la bak seg en måned med solid avkastning. Det amerikanske markedet, fjorårets vinner, hadde kanskje mindre å ta igjen enn de europeiske, og endte måneden opp et par prosentpoeng. Derimot ledet Europa an, med aksjekurser opp 6-9 prosent. Det nordiske markedet fulgte tett i hel, opp 4%, og med Oslo Børs opp 6,3%. Sparebankene hadde enda en sterk måned, med egenkapitalbevisindeksen opp 5,7%.

I kredittmarkedene var det også god stemning og rikelig risikoappetitt. I det nordiske høyrentemarkedet ble det utstedt nye lån til en verdi av NOK 18mrd, som er det høyeste for januar måned noensinne. Obligasjonsprisene økte noe, og det gjennomsnittlige kredittpåslaget falt med 0,05 prosentpoeng, til 5,1%. Markedet for fondsobligasjoner opplevde lignende prisbevegelser, med gjennomsnittlige kredittpåslag ned 0,08 prosentpoeng.

Utover oppgang i aksje- og obligasjonskurser, har det heller ikke vært noen kjedelig måned i markedene. Rentene har fått mye oppmerksomhet. Inflasjonen for desember kom inn som ventet, eller marginalt lavere. Derimot steg lange markedsrenter markant i første halvdel av januar. I Storbritannia fikk regjeringens låneopptak oppmerksomhet, og bevegelsene i markedsrentene ble tolket som obligasjonsmarkedets frykt for et ekspansivt statsbudsjett. Dette er ikke en isolert effekt, som jeg omtalte i en nylig kronikk i DN. Det er flere grunner til at vi kanskje skal se høyere markedsrenter i en lenger periode. Statlig pengebruk, og tilbudet av gjeld, ligger an til å være høyt i årene fremover. Det påvirker prisen på kapital. Det er også konklusjonen til økonomene i DNB Markets, som nylig kom med oppdaterte anslag og jekket opp sine renteforventninger.

Derimot var andre halvdel av januar preget av kunstig intelligens og frykt for børsfall. Kinesiske Deepseek kunngjorde at de på kort tid har utviklet kunstig intelligens på en billigere måte enn de amerikanske konkurrentene. Informasjon fra Kina skal vi som alltid ta med en klype salt, Deepseek er politisk sensurert, samtidig som Microsoft etterforsker om kineserne har benyttet seg av data fra OpenAI (som står bak ChatGPT) for å utvikle tjenesten sin. Uansett: selskaper innen kunstig intelligens, og spesielt Nvidia, falt betydelig på børs (ned ~20% på én dag), i frykt for at kunstig intelligens vil kreve færre databrikker enn tidligere ventet. Markedsrentene falt også litt tilbake. Samtidig lærte verdens investorer seg hva Jevons paradoks er (mer effektiv bruk av en ressurs gir høyere etterspørsel etter ressursen) og vi vet fremdeles lite om hvor stor etterspørselen etter databrikker kommer til å bli i årene fremover. Generelt: om vi finner ut at kunstig intelligens blir billigere å produsere enn hva vi hittil har trodd, bør det være positivt for økonomien.

Om ikke det var nok spenning i markedene, var januar også måneden for innsettelsen av President Trump. Trump har ikke ligget på latsiden. I tillegg til å komme med vage trusler mot Panama og Danmark, har han varslet 25% straffetoll på både Mexico og Canada, i det Wall Street Journal omtaler som «The Dumbest trade War in History». Landets respektive ledere har sagt de vil gjengjelde tariffene, men etter møter mellom toppene, er tollene mot Mexico og Canada foreløpig lagt på is i én måned. Også kinesiske varer vil bli ilagt straffetoll, på 10%, og Trump har også varslet tariffer mot Europa. Hva dette skal gjøre med rentene, er det delte meninger om: opp, fordi tollen er inflatorisk og vil bidra til at konsumprisene stiger – eller ned, fordi tollen er en skatt, som vil virke restriktivt, og dermed dempe veksttakten i økonomien. Et annet spørsmål er hvorvidt markedet ser på tariffene som midlertidige eller varige. Trump har tidligere brukt tariffer som et verktøy og trussel for å få gjennomslag for politikk og prøver på det samme nå: han vil ha strengere grensekontroll fra Mexico og stopp av narkotikasmugling fra både Mexico og Canada.

Det er vanskelig å spå de fulle konsekvensene av denne politikken: dersom markedet tror dette bare er kortvarige tollsatser, blir reaksjonen mildere enn dersom det fester seg et inntrykk av at dette er starten på en større handelskrig. Investorene er uansett negative og investorene sendte verdens aksjemarkeder ned på den første handelsdagen i februar. Internasjonale aksjemarkeder, og spesielt USA, har vært dyre i lengre tid, og fallhøyden er dermed større.

Geopolitisk usikkerhet er ikke nytt, og heller ikke uventet. I denne tilsynelatende kaotiske og uoversiktlige virkeligheten er vi komfortable med investeringene våre. Norske og nordiske aksjer er priset på lavere multipler, og vi har rettet investeringene våre mot kvalitetsselskaper som har bevist gode resultater over lang tid. Selvsagt er ingen immune for en eventuell handelskrig, men investeringene våre svinger generelt mindre i kurs enn gjennomsnittsaksjen. I obligasjonsmarkedene ser vi få umiddelbare trusler mot selskapenes evne til å betjene gjelden sin. Nordiske økonomier kjører på ingen måte på høygir, men klarer seg for øyeblikket helt greit.

Som alltid, og spesielt når verden virker kaotisk, liker vi å holde oss til det nære og kjente. Stabile investeringer og god kontantstrøm. Vi tror dette også vil være en vinner i 2025.

Med vennlig hilsen
Magnus Vie Sundal, CFA
Porteføljeforvalter, Borea Asset Management