Avkastning spesialfond

Avkastning verdipapirfond

Full avkastningshistorikk finner du her.

Krig og fred og sånt. Etter at våpenhvilen mellom USA og Iran falt sammen i juli, ble det i begynnelsen av august fremdeles øynet et lite håp om fredeligere tider. Trump «avlyste» et tenkt angrep på Iran 3. august, og oljeprisen falt kraftig, fra 100 til 80 dollar fatet. Vi fikk også nyheter om samtaler mellom Iran og Oman om trygg passasje for oljetankere. Men som det siste halvåret har vist oss, er situasjonen volatil, og konflikten blusset opp igjen. Denne uken har partene, for første gang på en måned, angrepet hverandre. Iran sier nå at Hormuz er stengt og USA har økt sitt økonomiske press mot landet. Gjennom «Operation Economic Outcast» truer USA med sekundærsanksjoner mot aktører som legger til rette for handel med Iran. Særlig omhandler dette aktører innen shipping og fasilitering av oljehandel, kryptovaluta, gull, flydeler og teknologi-komponenter til våpenindustrien.

Med økt fiendlighet mellom partene, har oljeprisene steget igjen, og Nordsjøolje handles i skrivende stund til 92 dollar/fat. Økte energipriser har også bidratt ytterligere til et stemningsskifte i rentemarkedet.

For august startet med litt fallende inflasjonsfrykt. Amerikanske økonomi skapte færre nye jobber enn ventet, samtidig som kjerneinflasjonen kom inn som ventet på 2,5 prosent. Vi fikk også svake tall fra amerikanske konsumenter, med fall i detaljhandelen i juli. Markedet begynte derfor å avskrive muligheten for renteheving fra Federal Reserve i september. Her hjemme holdt Norges Bank renten uendret. Den bemerket at prisveksten har «falt og vært lavere enn ventet», men at det fortsatt kan bli nødvendig å heve renten.

Men så snudde vinden. Foruten økt frykt fra oljedrevet inflasjon har sentralbankene vært mer haukete: Reuters meldte at ECB-innsidere var klare for renteheving i september, noe 57 av 69 spurte økonomer nå venter. En haukete tone ble også satt av sentralbanksjef Kevin Warsh, på den årlige Jackson Hole-konferansen. Federal Reserves foretrukne inflasjonsmål, den såkalte «PCE-inflasjonen» ligger fremdeles på 3,7 prosent (kjerneinflasjonen på 3,3 prosent), og Warsh uttalte at sentralbanken vil «have work to do» dersom den ikke føler seg trygg på at inflasjonen faller.

Dermed stiger både korte og lange renter igjen. Amerikanske tiårige statsrenter nærmer seg 4,8 prosent, som er det høyeste nivået siden 2023 (og 2007 før det…). 30-årige statsrenter ligger rundt 5,3 prosent, til tross for at finansminister Scott Bessent nylig lanserte økte, og kritiserte, støttekjøp av de lange obligasjonene. Stater har sjelden kontroll over obligasjonsmarkedene; det er heller motsatt. Som sjefsstrategen til Bill Clinton uttalte på 90-tallet: «I used to think that if there was reincarnation, I wanted to come back as the President or the Pope or as a .400 baseball hitter. But now I would want to come back as the bond market. You can intimidate everybody». Også i Europa stiger statsrenter, både i takt med økte oljepriser og uro om store gjeldsbyrder og politisk ustabilitet: økt frykt for fransk statsgjeld gjør at landet nå betaler en høyere lånerente enn Italia(!).

Der den franske børsen ble månedens taper (-2,1 prosent), var august en måned preget av god risikoappetitt. Den europeiske hovedindeksen var mer eller mindre uendret i august, mens Norge ble vinneren, med en oljedrevet oppgang på 5,0 prosent. Verdensindeksen steg 2,5 prosent, drevet av det amerikanske markedet, som var opp hhv. 2,7 (S&P 500) og 3,9 prosent (Nasdaq). Høyrentemarkedene i USA, Europa og Norden steg 0,5-1,0 prosent i løpet av måneden.

Bak oppgangen ligger imidlertid ikke bare optimisme, men også en rekordsterk inntjening. Amerikanske selskaper har i snitt opplevd 15 prosent inntektsvekst det siste året, med størst oppgang i energi- og teknologisektorene. Aggregert nettoresultat er opp nærmere 30 prosent siste år, som er eksepsjonelt, all den tid vi ikke er i en innhenting fra noen nylig krise. For europeiske aksjer er netto resultatvekst på 26 prosent for Q2. Særlig oppmerksomhet får Nvidias resultater. Verdens mest verdifulle selskap rapporterte nylig kvartalstall, og har mer enn doblet inntektene det siste året, til 96 milliarder dollar. Bunnlinjen har det siste året vokst fra 26 til 60 milliarder dollar. For å sette dette i kontekst er veksten alene like stor som hele bunnlinjen til Microsoft.

Med andre ord: KI-toget dundrer videre, inntil videre... det er nå ventet at de fire store «hyperscalerne» (Alphabet, Meta, Amazon og Microsoft) skal investere nærmere 3000 milliarder dollar i perioden 2026-2028. Selskapene pløyer nå mesteparten av sin operasjonelle kontantstrøm i utvikling av kunstig intelligens og infrastrukturen rundt denne. I tillegg har gjeldsemisjonene økt markant for 2026 kontra tidligere år: Magnificent 7-selskapene har hittil i år nettolånt over 200 milliarder dollar i gjeldsmarkedene, som er mer enn dobbelt så mye som for hele fjoråret. Og ikke minst: der budsjettunderskudd skaper urolighet i rentemarkedet, er motpolen store offentlige investeringer.

Ingenting kan vokse inn i evigheten, og eufori avveksles av frykt. Selv om teknologiselskapene får mye oppmerksomhet for oppturene, opplever de også betydelige svingninger. Fire av de syv «Magnificent 7» har levert svakere avkastning enn Oslo Børs de siste fem årene. Seks av de syv har levert svakere avkastning enn sparebankindeksen. Vi foretrekker som alltid det stabile: selskaper som skaper gode verdier til aksjonærer og kreditorer over tid.

Vi er trygge på at våre fond er godt posisjonerte, selv om veien gjennom finansmarkedene alltid er full av humper og hull. Vi er i stor grad eksponert mot stabile velferdsstater med gode statsfinanser. Aksjefondene våre investerer i kvalitetsselskaper som produserer varer som verden trenger, både for oppbygging av verdikjeder og kunstig intelligens. Rentefondene våre nyter godt av vedvarende høyere markedsrenter, og det samme gjelder investeringene våre innen bank og finans.

Med vennlig hilsen
Magnus Vie Sundal, CFA
Porteføljeforvalter, Borea Asset Management