Avkastning

Full avkastningshistorikk finner du her.

August viste oss atter en gang hvorfor det er lurt å ha is i magen når vi investerer i verdens finansmarkeder. Måneden startet med krasj og kursfall. Svakere nøkkeltall fra amerikansk økonomi bidro til at risikoappetitten minket og salgspresset økte. En annen faktor som ble trukket frem var investorenes posisjonering i japanske yen. Over lengre tid har internasjonale investorer lånt billig i japansk valuta, og plassert til høyere renter i USA. Ekstra hyggelig har handelen blitt når yen-en har svekket seg. Men med renteøkning fra Bank of Japan, og rentekutt fra amerikanske Federal Reserve i horisonten, styrket den japanske valutaen seg gjennom sommeren. Det kan ha bidratt til tvangsinnløsninger av valutaposisjoner, og andre omrokeringer i investorenes porteføljer.

Den japanske børsen opplevde det største fallet, med Nikkei 225-indeksen ned nesten 20% i løpet av den første uken i august. Hovedindeksene i USA, Europa og Norge falt 6-7%, mens amerikanske teknologiaksjer falt 8%. Investorene trakk mot tryggere farvann, som medførte prisstigning på statsobligasjoner, og amerikanske tiårige statsrenter falt følgelig med et halvt prosentpoeng.

Men risikoviljen var ikke død. Den påfølgende uken hentet markedene seg inn igjen, og endte måneden omtrent på samme nivå som de startet. Totalt sett for august steg børsene i USA og Europa med halvannet prosentpoeng, mens Oslo Børs falt 1,8%. Kredittspreader på nordiske og internasjonale obligasjoner hentet seg også inn igjen, og endte måneden omtrent uendret.

Rentene har derimot ikke reversert. De har forblitt på stedet hvil, etter det initielle børsfallet. Der markedet for en måned siden priset inn 2,5 rentekutt i USA innen utgangen av året, tilsier prisingen nå fire kutt. Og der Norges Bank tror på to rentekutt i Norge i løpet av tolv måneder, priser markedet nå inn fem. Markedsprisingen kan tolkes på flere måter: den indikerer at investorene tror på lavere inflasjon og at sentralbankene dermed kan være mer støttende enn hva de selv har indikert. Det kan gi mening, gitt at inflasjonstallene fortsetter å falle.

Samtidig kan vi også tolke rentemarkedet dithen at det venter svakere økonomisk vekst, som vi også har sett konturene av i nylige makroøkonomiske nøkkeltall, eksempelvis i arbeidsmarkedet. Da gir aksje- og rentemarkedene litt motstridende signaler, hvor aksjemarkedet priser inn fest, eller i hvert fall en inntjening som ikke lar seg påvirke i for stor grad av svakere vekst. Vi skal være forsiktige med å spå hvor markedet skal på kort sikt, noe den siste måneden har minnet oss om. Men dersom aksjemarkedet får rett, virker markedsrentene på kort sikt litt for lave. Dersom rentemarkedet får rett, virker internasjonale aksjer litt høyt priset. Fasiten er kanskje et sted midt imellom.

August var også en måned hvor det å blokkere støy var viktig. Når markedene faller, henter avisene frem de store bokstavene og de pessimistiske profetene. Det skjer med jevne mellomrom. Kanskje neste måned, kanskje neste år. Da er det viktig å puste med magen og huske at vi investerer i solide selskaper og konkret verdiskaping. Kontantstrøm går aldri av moten, selv om børskursene følger menneskenes humørsvingninger.

Med vennlig hilsen
Magnus Vie Sundal, CFA
Porteføljeforvalter, Borea Asset Management