Avkastning spesialfond

Avkastning verdipapirfond

Full avkastningshistorikk finner du her.

Borea Nordisk Utbytte A og B ble opprettet 27. januar 2025, og har derfor avkastning kun fra denne perioden. Borea Nordisk Utbytte N (opprettet 12. desember 2024, kun tilgjengelig via distribusjonskanal) har en avkastning på 18,7% hittil i år (per 30.4.25).

April har vært alt annet enn kjedelig. Etter å ha raslet med sablene siden innsettelsen og innført 25% toll på nabolandene Canada og Mexico, og en 10% toll på Kina, slapp president Trump en bombe på «Liberation Day» den 2. april.

I det som best kan beskrives som et handelsangrep mot over 60 nasjoner, deriblant Norge, lanserte Trump en universell tollsats på 10% på alle varer som importeres til USA. I tillegg til den universelle tollsatsen, ble også en «gjengjeldelsestoll» på mellom 10% og 50% lansert. Beregningen for denne tollsatsen har forbauset økonomer, og få land har blitt spart. Til og med to små øyer i Antarktis, kun bebodd av kongepingviner, fikk kjenne på Trumps vrede. Landet som virkelig har måttet tåle pisken til Trump er Kina. I kjølvannet av «Liberation Day» satte landene i gang en negativ gjengjeldelsesspiral (tit-for-tat) med stadig økende tollsatser mot hverandre. I skrivende stund er tollsatsen USA har ilagt kinesiske varer 145%, og Kina har ilagt amerikanske varer en tollsats på 125%. Tollsatser i den størrelsesorden er helt ødeleggende for handelen mellom landene, og containertrafikken fra Kina til USA har falt drastisk i april.

Den globale handelskrigen førte til at markedene ble solgt kraftig ned de påfølgende dagene. Den brede amerikanske aksjeindeksen, S&P500, falt over 12% på få dager, i det som var et av de største todagersfallene i historien. I Norge falt aksjemarkedet omtrent 10%. Obligasjonskursene falt også, som følge av at kredittpåslagene i Norden, Europa og USA økte med over 100 basispunkter. Samtidig som aksjemarkedene og kredittmarkedene falt, steg amerikanske statsrenter og dollaren svekket seg. Dette er en uvanlig markedsbevegelse, ettersom uro i markedene historisk har medført at folk har flyttet pengene sine fra risikable aksjer og valutaer til amerikanske statsrenter og dollar, noe som ville presset rentene ned og dollaren opp. Den store markedsuroen, og spesielt bevegelsen i lange amerikanske statsrenter, blir pekt på som en av hovedårsakene til at Trump den 9.april valgte å utsette innføringen av gjengjeldelsestollene til 9. juli.

Med utsettelsen pustet finansmarkedene lettet ut. Den samme dagen steg S&P500 nesten 10%, og den påfølgende dagen steg Oslo Børs med 5%. Også i kredittmarkedet steg obligasjonskursene, og salgspresset vi hadde observert dagene i forveien i høyrentemarkedet avtok helt. Etter utsettelsen har den amerikanske administrasjonen delvis gått tilbake på noen av tollsatsene, spesielt knyttet til forbrukerelektronikk og bildeler, og de har inntatt en mer forsonende tone overfor Kina. Det indikerer at vi trolig er forbi den største usikkerheten knyttet til handelskrigen.

På tross av at finansmarkedene er tilbake, er sentimentet fortsatt svakt. De siste datapunktene fra spørreundersøkelser foretatt i USA peker på høy usikkerhet og generelt svak fremtidstro både hos konsumentene og bedriftene. Det er ikke nødvendigvis bare tollsatsene i seg selv som er problemet, men usikkerheten rundt hvilke tollsatser som kommer til å være gjeldende i fremtiden. For en bedrift som skal foreta en investering, er stabile rammebetingelser svært viktig. I fraværet av stabilitet, er en utsettelse av investeringsbeslutningen det mest rasjonelle. Det store spørsmålet er hvor lenge slike beslutninger kan utsettes, og hvor lenge sentimentet kan holde seg svakt, før det får påvirkning på realøkonomien. Dersom Trump klarer å få på plass gode avtaler og stabilitet, er det en viss sannsynlighet for at markedet vil se gjennom en midlertidig periode med svake nøkkeltall. 

Oljeprisen har vært svak i april, med et fall på over 17% fra 74 til 61 dollar fatet. Årsaken til fallet er som alltid sammensatt. Det er delvis drevet av frykt for hvilke konsekvenser handelskrigen vil ha på den globale oljeetterspørselen, men også trusler om økt produksjon fra OPEC+. Saudi-Arabia og andre OPEC+ land har sett seg lei på Kazakhstan og Irak, som over en lengre periode har produsert mer enn kvotene de er tildelt. Dersom OPEC+ bestemmer seg for å øke produksjonen ytterliggere for å få orden i rekkene, samtidig som oljeetterspørselen faller danner det et skummelt bilde for oljeprisen i 2026, og i neste omgang aktiviteten i oljeservicenæringen.

Den nye amerikanske administrasjonen har svært mange baller i luften samtidig, og har på kort tid dannet et svært uklart verdensbilde. Det er større usikkerhet knyttet til NATO og hvorvidt det er en forsvarsallianse man kan stole på i fremtiden. Amerikanerne forhandler om fred i Ukraina med Russland uten at andre europeiske land har et sete ved forhandlingsbordet. Det forhandles om en atomavtale med Iran og Houthiene bombes i Jemen. Alt dette mens man har igangsatt den største endringen USAs handelspolitikk på over 100 år. Ingen kan beskylde Trump for å ligge på latsiden. Det minner oss på et sitat som ofte blir kreditert Vladimir Lenin: «Det er tiår der ingenting skjer; og det er uker der tiår skjer».

Å utnytte store svingninger i markedet har alltid vært en del av Boreas investeringsstrategi. Vi har også i april utnyttet svake dager i markedet til å kjøpe aksjer og obligasjoner, men foreløpig har det ikke vært mange dager med panikksalg i de nordiske markedene. Vi venter i spenning på hva de neste månedene vil bringe av uro i markedene. I fondene våre har vi milliarder klare til å investere når mulighetene dukker opp.

Med vennlig hilsen
Peer Hastrup Thorsheim
Porteføljeforvalter, Borea Asset Management