Avkastning

Denne markedskommentaren er en del av vår månedsrapport. I november leverte alle våre rentefond positiv avkastning, som vist i figuren under. Borea Utbytte falt et lite prosentpoeng, men mindre enn egenkapitalbevisindeksens -1,5%. Vi er godt fornøyd med avkastningen i årets elleve første måneder. Mer detaljerte beskrivelser av måneden som var, finner dere i månedsrapportene på nettsiden til det enkelte fond.

Etter røde måneder i internasjonale finansmarkeder, bød november på lysglimt i mørketiden. Verdens aksjemarkeder steg kraftig, med verdensindeksen opp 9,4%, drevet av det amerikanske aksjemarkedet. Teknologiindeksen Nasdaq Composite steg 10,8%, mens Oslo Børs holdt seg på rolige 1,8%. Norske sparebanker, som vi følger tett, hadde en tyngre måned på børs, med egenkapitalbevisindeksen ned 1,5%.

Årsaken finner vi – som ofte – i rentemarkedet. Som jeg skrev om i et annet blogginnlegg nylig, handler dette om endringer i hvilke fortellinger som er rådende i markedene. Gjennom 2023 har vi flere ganger sett betydelige endringer i dette, mest i retning av at inflasjonen har vært høyere, over lengre tid. Investorene (og sentralbankene selv, ref. figur under) har innsett at sentralbankene har måttet gi mer rentemedisin til økonomiene enn hva man opprinnelig hadde ventet.

Dette henger igjen sammen med at 2023 realøkonomisk har gått bedre enn ventet. Ved inngangen til året ventet økonomene 0,3% BNP-vekst i USA og -0,1% vekst i Europa. De samme økonomene estimerte at det var 65% sjanse for amerikansk resesjon i løpet av året, mens for Europa ble sannsynligheten vurdert til 80%. I skrivende stund ventes 2023-veksten å ende på 2,4% for USA, og 0,5% for Europa. Europa tynges av energipriser og nedgang i industriell sektor, men begge kontinenter har levert bedre vekst enn fryktet i år. Det har drevet en frykt om at inflasjonen ville være standhaftig og at sentralbankene måtte heve lenger.

Men inflasjonen viser seg å falle, og tallene fortsetter å være lovende i så måte. Amerikansk og europeisk kjerneinflasjon ligger på om lag 4% siste tolv måneder, ned fra 5,5-6,5% tidligere. Rentemedisinen virker. En fortsettelse av denne trenden i høst har bidratt til at historien har endret seg fra «høyere renter, lengre» til en forventning om at sentralbankene snart kan begynne å kutte litt i renten.

Spørsmålet som står ubesvart, er hvorvidt medisinen har bivirkninger som hittil ikke har blitt synlige. Formålet er å dempe temperaturen i økonomien, men faren er at arbeidsledigheten øker, og at veksten faller for mye. Foreløpig ser vi mer «slakk» i arbeidsmarkedet: fallende lønnsvekst, men fortsatt lav ledighet. For Norge har den svekkede kronen medført importert inflasjon, som igjen har gjort sentralbankens jobb vanskeligere. Høye flytende renter tynger allerede kraftig på bygg og anlegg, samt varehandelen. Kombinert med en styrket krone i november kan det dermed hende at Norges Bank velger å avstå fra en ytterligere renteheving nå i desember.

Vi er ikke veldig bekymret for norsk økonomi i det lange bildet. Med et handelsoverskudd og betydelige midler på bok, har Norge mer spillerom enn de fleste. Om den økonomiske veksten skulle falle, kan politikerne bruke finanspolitikken til å stimulere økonomien, eksempelvis gjennom økte offentlige investeringer i infrastruktur eller velferd.

Likevel, med det makroøkonomiske bakteppet vi ser, synes vi det er bedre å være på den trygge siden fremfor å ta ekstra risiko. Det er ikke vanskelig å argumentere for en overvekt mot obligasjoner. Obligasjonsrenter på 6-10% fremstår attraktivt, sammenlignet med historisk aksjeavkastning. Spesielt i lys av det høye rentenivået og det bredere utfallsrommet dette medfører. Vi foretrekker fremdeles obligasjoner med «aksjeavkastning til obligasjonsrisiko». Det er derimot ikke sagt at man kun skal være eksponert mot obligasjoner: enhver langsiktig portefølje bør også ha en viss aksjeeksponering, med den potensielle oppsiden dette medfører. I aksjemarkedet er vi fremdeles komfortable med eksponeringen vår mot banksektoren. Til tross for et comeback på børs i år, har kursutviklingen vært mer sober enn i andre bransjer, og den relative prisingen har falt.

Et nytt år står snart på trappene, og nye prognoser skal lages. Nå, som før, og som alltid, kommer prognosene til å bomme. Nå, som før, og som alltid, foretrekker vi en fugl i hånden enn ti på taket: verdipapirer som genererer kontantstrøm i dag, fremfor løfter om gevinst i fremtiden. Da gjør det ikke så mye om den økonomiske veksten blir 1% eller 2%.

Og helt til slutt, en liten påminnelse: Atter en gang er det desember, og tid for Borea Asset Managements «Merry Quizmas». Quizen sendes ut mandag, onsdag og fredag i desember, frem til jul, og er åpen for alle dere der ute som er glad i julenøtter med alle hjelpemidler tillatt. For å ikke fylle opp innboksen til samtlige kunder og blogglesere, blir quizen sendt ut på en egen epostliste. Dersom du ikke har mottatt denne tidligere, men ønsker å delta, kan du sette deg på listen her. Du finner den også på bloggen vår, her.

Med vennlig hilsen
Magnus Vie Sundal, CFA
Porteføljeforvalter, Borea Asset Management