Avkastning

I januar oppnådde Borea-fondene følgende avkastning

Borea Rente A: +0,58%
Borea Rente I:  +0,60%
Borea Obligasjon: +0,93%
Borea Høyrente: +1,92%
Borea Kreditt: +1,75%
Borea Utbytte: -0,05%

Full avkastningshistorikk finner du her.

Det har vært en rolig start på 2024, etter en forrykende avslutning på 2023.  Verdens aksjemarkeder steg 1,0-1,5 prosentpoeng i løpet av januar, mens Oslo Børs falt 2,2%. Sistnevnte ble trukket ned av negativ utvikling i kursene til børslokomotivene Equinor, DNB, Norsk Hydro og Aker BP, til tross for noe oppgang i oljeprisen mot slutten av måneden. På vei inn i rapporteringen for fjerde kvartal endte Oslo Børs’ sparebank-indeks opp et halvt prosentpoeng i januar.

I obligasjonsmarkedet var det enda bedre stemning, og tonen synes fremdeles å være «hvorfor kjøpe aksjer når du kan få obligasjoner med renter på nivå med historisk aksjeavkastning?». Spesielt svenske høyrenteobligasjoner hadde en god måned, med en oppgang på 2,3% i snitt. Det norske markedet steg 1,6%, mens norske fondsobligasjoner steg et halvt prosentpoeng i løpet av måneden.

I makrobildet har vi sett lite endring i januar. Fremdeles ligger fokuset på inflasjonen og dens nedgang. Norges Bank holdt renten uendret på 4,5% i januar, i tråd med hva de fleste ventet. I desember indikerte sentralbanken at den ser for seg å kutte renten én gang i løpet av 2024. Den samme trenden ser vi i andre land. Vi må tilbake til september i fjor for å finne en renteheving fra noen av de større sentralbankene, og både sentralbanker og investorer venter rentekutt i løpet av året.

Rentemarkedet har likevel vært et merkelig sted de siste månedene, hvor lange markedsrenter har indikert betydelig større priskutt enn hva sentralbankene selv har hintet om. Ved inngangen til det nye året priset investorer implisitt inn fem rentekutt fra Norges Bank. Siden den gang har lange markedsrenter steget, og priser nå inn 4 rentekutt. I fraværet av en dypere økonomisk nedtur tror vi likevel ikke på en slik utvikling. Med andre ord tror vi det er godt mulig at lengre markedsrenter fremdeles skal litt opp her til lands. Vi holder derfor en knapp på kort rentesensitivitet i fondene.

Markedet priser med andre ord inn en myk landing, hvor inflasjonen fortsetter å falle mot «normale» nivåer, samtidig som vi unngår en økonomisk nedtur. Historien vil vise om Europa allerede er i en mild resesjon, mens flertallet av investorer og økonomer nå tror at USA unngår resesjonen de fleste trodde ville komme i fjor. At det er valgår i USA kan således være en faktor som bidrar til å opprettholde offentlig forbruk og økonomisk vekst. Det vil også være i President Bidens interesse å hindre at oljeprisene stiger kraftig frem mot valget.

Om det er en ting historien viser oss, er det at virkeligheten ofte avviker fra historien flertallet og markedet priser inn. Det siste året har vi sett både en minikrise i amerikansk banksektor og krig i Midtøsten. Veien er full av humper og hull, og ingen av oss vet hva 2024 vil bringe på det geopolitiske planet. Vi vet heller ikke om vi enda ser de langvarige effektene fra rentehevingene. Signalene fra bankene vi snakker med, tyder på at både folk og næringsliv klarer seg i stor grad greit. Samtidig vet vi at det kan ta tid før de negative effektene dukker opp.

Vi har gått inn i det nye året med litt lavere eksponering enn vanlig. Som alltid passer vi på å ha fleksibilitet og handlingsrom. Samtidig er vi positive til 2024 og synes vi fremdeles får godt betalt for risikoen i verdipapirene vi investerer i.

Med vennlig hilsen
Magnus Vie Sundal, CFA
Porteføljeforvalter, Borea Asset Management