toppbilde Vi lanserer Borea Utbytte

Vi lanserer Borea Utbytte

Den norske banksektoren har levert god avkastning over mange år, og vi har i lang tid vært aktive i bankobligasjoner. Nå utvider vi vareutvalget og starter et nytt fond som skal investere i bankenes aksjer og egenkapitalbevis.

Vårt nye fond, Borea Utbytte, er i dag omtalt i Finansavisen: Borea satser mer på traust bank

Informasjon og dokumenter om fondet finner du her: Borea Utbytte

Vi vil tilby kundene våre unike produkter som sikrer god, langsiktig avkastning.

Det finnes titusener av investeringsfond globalt. Mange av dem er like, det store utvalget er forvirrende, og i de mest effisiente markedene er det vanskelig for forvaltere å gi kundene meravkastning. Vi ønsker ikke å være en del av denne statistikken. Vår gylne regel er at våre produkter skal tilby deg noe spesielt som du ikke finner andre steder.

  • Borea Rente tilbyr eksponering på tvers av bankenes kapitalstruktur, fra seniorlån til hybridkapital, i et fond som tilbyr likviditet med litt ekstra avkastning.
  • Borea Høyrente har siden starten i 2012 gitt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 7%, og eksponering mot det voksende nordiske høyrentemarkedet, samtidig som vi har unngått de store tapsfellene. Siden 2012 har vi levert mer enn dobbelt så høy avkastning (51%) som det norske høyrentemarkedet (22%).
  • Borea Obligasjon kunne i løpet av sitt første leveår notere seg høyere avkastning enn samtlige norske obligasjonsfond, inkludert alle norske høyrentefond. De siste tolv månedene - gjennom den globale pandemien – har fondet gitt 10% avkastning.

Nå lanserer vi Borea Utbytte. Fondet skal investere i egenkapitalbevis og aksjer utstedt av norske banker. I likhet med Borea Høyrente og Borea Obligasjon har fondet en belåning på inntil 50% av forvaltningskapital, månedlig likviditet og en minstetegning på 1 million kroner. Det er allerede operasjonelt og neste tegningsdato er 30. september.

Vi har i tidligere blogginnlegg skrevet om hvorfor vi liker den norske banksektoren.

For det første: Økonomien. Banknæringen er svært eksponert mot makroøkonomiske forhold. Den norske økonomien er i våre øyne i en god posisjon. Vi er et stabilt og innovativt folk og vi har et stabilt politisk regime uten den samme polariseringen som vi ser andre steder i verden. Demokratiet står sterkt og trepartssamarbeidet gir eksempelvis forutsigbarhet og stabilitet for arbeidsmarkedet. Gjennom langvarig ansvarlig politikk har vi bygget opp betydelige reserver gjennom Statens Pensjonsfond Utland. Det er et viktig verktøy som gir oss muligheten til å øke offentlige investeringer i møte med usikre tider. Blant annet gir velferdsstaten god støtte til gjeldsbetjening for innbyggere som havner i uføre.

For det andre: Effektivitet. Et relativt høyt lønnsnivå har tvunget norske banker til å tenke effektivisering. I 2017 hadde Italia 45 bankfilialer per 100 000 innbyggere. I Norge var tallet 5.5. Faste kostnader er som kjent en uting i kombinasjon med inntektsfall og det langsiktige fokuset effektivisering har gjort norske banker motstandsdyktige mot tilbakeslag.

For det tredje: Soliditet. Norske myndigheter er strenge. Banksjefer har over flere år påpekt hvordan særnorske krav til soliditet har gitt norske banker en konkurranseulempe sammenlignet med utenlandske aktører. Likevel: med strenge krav har norske banker bygget opp betydelig egenkapital det siste tiåret, og er bedre kapitalisert enn det europeiske gjennomsnittet. Det reduserer risikoen for behov for kriseemisjoner. Bankene er godt rustet for å stå imot økte tap som følge av COVID-19, og forrige uke oppgraderte ratingbyrået Nordic Credit Rating utsiktene for banknæringen, fra «negativ» til «stabil».

Ovennevnte punkter, sammen med andre faktorer, har bidratt til at norske sparebanker over lang tid har gitt solid avkastning. De siste 20 årene har Oslo Børs’ egenkapitalbevisindeks i gjennomsnitt gitt en årlig avkastning på 11.9%, som er betydelig bedre enn hovedindeksens 7.1%. Over lang tid gir betyr denne meravkastningen mye: Hadde du investert pengene dine i egenkapitalbevisindeksen for 20 år siden, hadde du kunnet vise til 848% avkastning. Oslo Børs steg 295% i samme periode. Det samme mønsteret ser vi også siste 10 år, siste 5 år og siste 12 måneder. Dette var også bakgrunnen for at analysesjefen i Norne Securities nylig omtalte banksektoren under tittelen «Norges beste ‘fond’».


Høyere avkastning går ofte hånd i hånd med høyere risiko. For banksektoren har dette hittil ikke vært tilfelle: Sparebankindeksen har hatt lavere kurssvingninger enn Oslo Børs’ hovedindeks, både på 20, 10, 5 og 1 års sikt.

Norske sparebanker er litt som eventyret om haren og skilpadden. Rolig og stabil oppgang gir ofte de beste resultatene på sikt.