toppbilde Den sorte svanens ankomst

Den sorte svanens ankomst

Oljeprisen falt 31% ved åpning av handel i Asia i går kveld klokka 23. I skrivende stund handles den til USD36/fat (-21%). Oslo børs er ned 7%. I dagens blogg går jeg gjennom bakteppet for bevegelsene.

(Kortversjonen kan også leses på Twitter, her)

Prisfallet skjer etter at prissamarbeidet i OPEC+ for øyeblikket er satt til side. Den siste tiden har de 14 OPEC-landene, støttet av ytterligere 10 oljeproduserende nasjoner (sammen omtalt som «OPEC+»), holdt daglig produksjon om lag 2.1m fat under «normalnivå». Avtalen gjelder frem til slutten av mars. I møtet med korona-pandemien har etterspørselen etter olje falt: Kina forbruker eksempelvis ca. 3m fat mindre per dag, sammenlignet med før epidemien. Saudi-Arabia ønsket derfor kutt på ytterligere 1.5m fat/dag under OPEC-møtet forrige uke. Russland og Kazakhstan støttet ikke dette. Fredag avbrøt Russland samtalene, og uttalte at man fra utgangen av mars kan produsere så mye man vil. I helgen svarte Saudi-Arabia med at de vil øke produksjonen kraftig, fra under 10m fat/dag, til 11-12m fat/dag. De gir også store rabatter (6-8 dollar/fat) til kunder i Asia, Europa og Amerika. Dagens prisfall er det nest største daglige prisfallet for Nordsjøolje i historien.

For å forstå situasjonen, må vi se hendelsene i en bredere kontekst. Det store bildet først. Verden forbruker omtrent 100m fat olje per dag (før koronapandemien), og veksten har vært relativt jevn etter finanskrisen. OPEC+ produserer om lag 41m av disse fatene, men har holdt tilbake produksjon av rent økonomiske årsaker. Mens vi debatterer solidarisk norsk avslutning av våre 1.5-1.6m daglige fat oljeproduksjon, er gjennomsnittlig produksjonskostnad for Saudi Aramco på 2.8 dollar/fat. Dette er billig olje som raskt kan oversvømme markedet. Det skjer nå.

For å forstå OPEC sine kutt, må vi se vestover. Siden 2012 har USA sin daglige oljeproduksjon økt kraftig, med om lag 7.5m fat. Altså 5 ganger norsk sokkel. Teknologisk utvikling har forbedret mulighetene til å hente opp skiferolje. Veksten har også blitt fyrt opp av billig gjeld. Dette har vært et resultat av støttende sentralbanker i kjølvannet av finanskrisen. USA er ikke bare blitt verdens største oljeprodusent. Landet har også blitt en stor eksportør av olje, etter at Kongressen avsluttet det 41 år gamle eksportforbudet, i 2015.

Økt tilbud gir lavere priser, alt annet like. Veksten fra USA har delvis blitt absorbert gjennom økt etterspørsel. I tillegg har fallende produksjon knyttet til uro i Venezuela og Libya, samt sanksjoner mot Iran, hjulpet på markedsbalansen. Likevel har OPEC, med Saudi-Arabia i spissen, sett seg nødt til å kutte egen produksjon. Landet har kanskje billig olje, men er avhengig av en høy pris. Over lang tid har OPECs hovedmedlem lagt seg opp et høyt statlig forbruk, og Saudi-Arabias 2019-budsjett går i balanse på en oljepris på 80-85 dollar/fat. Høyere produksjon kan selvsagt kompensere for noe lavere pris. Russland har derimot et budsjett som ifølge Reuters går i balanse på 42 dollar fatet, og er dermed ikke avhengig av like høye oljepriser. Saudi-Arabia har dermed tatt på seg rollen for å holde oljeprisene oppe, foreløpig med støtte fra Russland. Samtidig har de sett at høye oljepriser oppmuntrer til økt amerikansk produksjon, og økte amerikanske markedsandeler. Saudi-Arabias høye offentlige forbruk er en hodepine for landet. 

Men amerikansk oljesektor er heller ikke uovervinnelig. Veksten er bygd på billig gjeld, men dårlig kapitaldisiplin. Rystad Energy påpekte i fjor at kun ett av ti oljeselskaper hadde positiv kontantstrøm. Økt fokus på at selskapene må begynne å levere, har senket kurser på både aksjer og obligasjoner. Og det var før koronaviruset. Fredag var den gjennomsnittlige kredittspreaden på amerikanske energi-høyrenteobligasjoner på hele 10.8%. Basert på bevegelser i andre deler av markedet vil den stige med ytterligere i løpet av dagen.

Det er med dette bakteppet Russland før helgen forlot samtalene med OPEC-kartellet. I likhet med 2014 er det nå markedsandeler og priskonkurranse med USA som gjelder. Dette kan Saudi-Arabia og Russland holde på med en stund, men faren for intern uro øker dersom man ikke holder eget folk fornøyd. Det krever mer penger enn man får på 35 dollar fatet. Det er ikke tilfeldig at Saudi-Arabia i 2016 lanserte sitt første internasjonale obligasjonslån. Samtidig blir ikke prisene nå kun truffet av økt tilbud. Korona-pandemien representerer et etterspørselssjokk, og oljemarkedet blir dermed truffet av det verste fra to verdener.

Vi skal være forsiktige med å spå fremtiden. Om det er én ting 2020 har vist oss, er det også at ting kan snu raskt. For noen måneder siden var det nesten krig mellom Iran og USA. Oljeprisen gjorde også nylig et stort byks, etter rakettangrep mot Saudi Aramco. Det kan være greit å ha i bakhodet. I beste fall er nåværende trekk forhandlingstrekk mellom Russland og Saudi-Arabia, i en verden hvor koronapandemien blir mildere enn fryktet. I motsatt fall vil en langsiktig priskrig på olje kunne være truende for norsk økonomi. Rentekutt fra Norges Bank er nærmest som en selvfølge å forvente. Ved en langvarig krise trengs finansiell stimulus og økte statsbudsjetter. Kanskje en ekstraordinær veipakke er det som skal holde oss i arbeid de neste årene? I 2014-2016 ble leverandørindustrien langs kysten hjulpet av Johan Sverdrup-utbyggingen. I skrivende stund mangler vi de store prosjektene.

Den sorte svanen har meldt sin ankomst, tilgriset i olje.