Logg inn
toppbilde Helt gresk

Helt gresk

Aldri en kjedelig uke i markedet. Vi er ute med en ny oppsummering.

En ny måned har passert og nye månedrapporter er på nett. Månedrapportene finner dere på fondenes nettsider.

“It is Greek to me”, skrev Shakespeare i stykket “Julius Cæsar”, i 1599. 422 år senere deltar vi alle på voksenopplæring i det greske alfabetet. Etter at WHO hoppet over alfabetets trettende og fjortende bokstaver (bokstav 13, «nu», hørtes for likt ut som «new» og bokstav 14, «xi», er et vanlig etternavn, blant annet hos en mektig kineser), har vi alle blitt kjent med den femtende bokstaven «omikron». Dermed har det blitt en uke med blanda drops i markedene. Fra før var verden preget av økt smitte i samfunnet, og vi har den siste tiden hatt et høyere antall sykehusinnleggelser. I tråd med det litt svakere sentimentet, har vi opplevd en liten økning i kredittspreader den siste tiden, og litt mer svingende aksjemarkeder.

Likevel ser vi at internasjonale aksjemarkeder gjeninnhenter en del av nedturen i begynnelsen av denne uken, med oppgang på 1,5-2,0% i flere markeder. Dette kommer etter rapporter om at sykehus i Sør-Afrika foreløpig klarer å håndtere pasientstrømmen etter omikron-utbruddet. Med andre ord: markedet reagerer positivt i håp om at varianten ikke er så farlig som tidligere fryktet. 

Et annet område som følges tett i markedet, er inflasjon. Inflasjonen har fått mye oppmerksomhet i år, og tusenkroners-spørsmålet er hvor langvarig denne blir, og hvordan sentralbankene vil reagere. Da pandemien inntraff ble rentene senket, og sentralbankene kjøpte store mengder verdipapirer. Både ECB og Federal Reserve har begynt nedtrappingen av støttekjøpene, men holder fremdeles rentene på nullpunktet. Her hjemme er Norges Bank i gang med rentehevingen, og et av spørsmålene er hvorvidt «omikron» vil hindre en ny heving nå i desember. Forrige uke fikk vi et par interessante datapunkter fra sentralbankene: I en høring i det amerikanske Senatets bankkomité uttalte sentralbanksjef Powell blant annet at «it now appears that factors pushing inflation upward will linger well into next year». Han uttalte også at omikron-varianten representerer en nedsiderisiko for både sysselsetting, økonomisk aktivitet og økt usikkerhet om inflasjonen. Fra før hadde markedet begynt å prise inn en raskere innstramming i pengepolitikken enn hva sentralbanken selv har signalisert tidligere. I Europa holder fremdeles Christine Lagarde på håpet om at inflasjonen er midlertidig. I et intervju forrige uke uttalte hun at inflasjonen for øyeblikket passerer en hump, og at det er svært usannsynlig at sentralbanken vil heve renten i 2022.

Det er heller ikke å komme bort ifra at mye fremstår som høyt priset, i et historisk perspektiv. Dette gjelder det meste av eiendeler: alt fra kunst, klokker, boliger og verdipapirer. Det er også en trend som har pågått i mange, mange år. Hva som er for dyrt eller ikke, er derimot vanskeligere å si. Høy prising på et verdipapir (som for alle praktiske formål gir deg en kontantstrøm) betyr lavere prosentvis avkastning i fremtiden, alt annet likt. Er 10% avkastning i aksjer bra? Det er bra i dag, når alternativet på sparekonto er 0,5%. Det var ikke like bra på sent 1980-tall, da norske innskuddsrenter var på 10-12%. Pris handler altså ikke bare om hvilken avkastning det enkelte verdipapir kan gi deg – men hva det kan gi deg relativt til alternativene. Om alternativene endrer seg, kan det påvirke prisen på verdipapirer, både i positiv og negativ retning.

Alternativene er ikke all verdens.Etter 40 år med fallende renter gir den globale gjennomsnittsobligasjonen nå en effektiv avkastning på ca. 1%. I tillegg har det internasjonale markedet en rentesensitivitet på nesten 8. Sagt annerledes: om globale renter forblir stabile, vil du tjene rundt 1% årlig på en gjennomsnittlig global obligasjon. Om rentene stiger med ett prosentpoeng, vil prisen på gjennomsnittsobligasjonen falle med 8%. Med dette bakteppet synes vi at norsk høyrenteavkastning på 7% fremstår attraktivt. Spesielt med tanke på at vi investerer i obligasjoner med flytende renter, slik at prisrisikoen ved stigende renter fjernes. Samtidig synes vi rundt 10% forventet avkastning i sparebanker fremstår som attraktivt, sammenlignet med alternativene.

Hva annet rører seg så i markedene?

  • Geopolitikk: Pentagon tror Russland kan invadere Ukraina allerede i tidlig 2022, fremkom det i forrige uke. Russland samler nå store tropper langs grensen til Ukraina. Forrige uke møttes USA og Russlands utenriksministre, Antony Blinken og Sergei Lavrov, til det som ifølge Bloomberg var en anspent middag.
  • Olje: Saudi-Arabia hevet forrige uke salgsprisen på olje til amerikanske og asiatiske kunder, med 60 cent/fat. Forrige uke bestemte OPEC+ seg for å fortsette å øke produksjonen, men holdt formelt møtet åpent i tiden videre, for å se an omikron-virusets påvirkning i økonomiene.
  • Finansielt Utsyn. Forrige uke publiserte Finanstilsynet sin rapport på finansielt utsyn. Som flere ganger tidligere påpeker tilsynet at høy gjeld og høye eiendomspriser «har lenge vært, og er fortsatt, de viktigste sårbarhetene i det norske finansielle systemet»
  • Fredag kom nyheten om at DNB anker Konkurransetilsynets beslutning om å stanse oppkjøpet av Sbanken. Konkurransetilsynet har 15 dager på å videresende klagen til Konkurranseklagenemnda, med mindre de omgjør tiltaket umiddelbart. Nemda har deretter 60 virkedager til å avgjøre klagen.

Vi avslutter dagens markedsoppdatering med en påminnelse om at vi mandag, onsdag og fredag legger ut en ny julequiz i vår egen julerebus, «Merry Quizmas». Dagens oppgave, og tidligere oppgaver med fasit, finner du her.