Logg inn

Full fart for økonomi, pandemi, geopolitikk-strategi og en som nærmer seg hundre-og-ti

I det vi går inn i novembers siste hele uke kan vi konstantere at ordtaket «sell in May and go away» hittil ikke har vært en heldig strategi i år heller.

Siden utgangen av mai har Oslo Børs steget 11%, mens norske egenkapitalbevis er opp 24% (Borea Utbytte +25%). Globale og amerikanske aksjer er opp hhv. 8% og 13%, mens internasjonale høyrenteobligasjoner har gitt en avkastning mellom 1 og 2%. Nordiske høyrenteobligasjoner har gitt 3% avkastning, mens Borea Høyrente er opp 5% i samme periode.

Og mens verdsettelser i verdipapirmarkedene er historisk sett høye over hele linja er det bra trykk i økonomien. I en podkast hos Nettavisen forrige uke uttalte DNBs sjefsøkonom at amerikanerne under pandemien hadde tatt «altfor masse Møllers tran» når det gjaldt finansielle støttepakker, som nå bidrar til høy privat etterspørsel. Etterspørselen etter varer er svært høy, og problemene i verdikjedene vedvarer (om enn med enkelte tegn til avtakende friksjon). Forrige ukes nøkkeltall fra USA eksemplifiserer dette godt: Amerikanske detaljvaresalg kom inn høyere enn ventet i oktober, med en økning på 1,7% fra september (+1,0% ventet). Også amerikansk vareproduksjon steg uventet mye fra september til oktober (+1,6% mot +0,9% ventet). Spesielt steg produksjonen av biler, til tross for at den globale mangelen på databrikker vedvarer. Nok en gang er vi minnet om at verdikjeder er sårbare, og forrige uke skrev WSJ at både GM og Ford nå ønsker å inngå samarbeid med databrikke-produsenter om utvikling og produksjon i fremtiden. Undersøkelser fra regionale Federal Reserve-banker understreker det sterke trykket i økonomien: Philadelphia Fed sin indeks for nye ordrer i industrien har siden 1968 kun vært høyere ved én månedlig måling. Også New York Fed sin «Empire Manufacturing»-undersøkelse ligger på et historisk høyt nivå, om enn med mer begrenset ordreinngang.

Det er ikke bare i USA det går bra. BNP-tall for Norge viste forrige uke en positiv utvikling. I september økte fastlands-BNP med 0,6% (økonomene ventet +0,4%) og totalt BNP med hele 2,2%. I tredje kvartal endte fasiten på en oppgang på 2,6% for fastlandet, og 3,8% inkludert offshore-næringen, sammenlignet med andre kvartal. Vi ligger dermed godt over nivået fra før pandemien rammet oss, men fremdeles et stykke bak trendlinjen veksten lå på tidligere. Ser vi på total-BNP er veksten formidabel, drevet av ekstraordinært høye inntekter fra olje og gass. I oktober kunne AS Norge atter en gang notere et rekordhøyt nivå på eksport og handelsbalanse mot utlandet (figur under).

Oljeprisene har falt litt den siste tiden. Fra en topp på 86,4 dollar fatet, handler et fat Nordsjøolje nå på 79,3 dollar. Den siste tiden har flere land, deriblant USA, Japan, Kina og India, vurdert å selge strategiske petroleumsreserver i markedet for å dempe prisveksten på energi. I ettermiddag uttaler delegater fra OPEC+-landene til Bloomberg at kartellet og dets samarbeidspartnere vil revurdere sine produksjonsmål som en respons på dette. Forrige uke skrev WSJ om fylket med USAs høyeste bensinpriser, på hele 14 kroner literen (det grønne skiftet kan bli krevende…). 

Samtidig kjente markedet på frykten for en nedkjøling i tjenestesektoren forrige uke, men har foreløpig ristet den av seg. Oppblussing av pandemien fører til nye restriksjoner på tvers av Europa. Østerrike går i dag inn i en ti-dagers nedstenging. Fra februar vil Covid-vaksinering bli obligatorisk i landet. Flere andre land har innført tiltak, om enn ikke like strenge. I helgen har det vært demonstrasjoner i flere europeiske land, deriblant Nederland og Belgia, mot myndighetenes tiltak. Angela Merkel uttalte i dag at oppblussingen nå er verre enn noe man har sett tidligere. Helseminister Jens Spahn uttalte også i dag at innen vinteren er omme «Just about everyone in Germany will probably be either vaccinated, recovered or dead».



Om ikke pandemien kjøler ned økonomien, begynner markedet å forvente strammere pengepolitikk. Ved forrige rentemøte kunngjorde den amerikanske sentralbanken at den nedjusterer månedlige kjøp, med 15 milliarder dollar. Siden i fjor har månedlige støttekjøp ligget på rundt 120 milliarder dollar. Forrige uke uttalte sentralbankens visekommanderende, Richard Clarida, at det kan bli aktuelt å diskutere ytterligere nedtrappinger på desember-møtet. Flere detaljer om medlemmenes rentesyn får vi muligens når møtereferatet foreligger på onsdag. Ytterligere reduksjoner i støttekjøp vil ikke overraske, men renteheving er nok derimot et lite stykke unna: tidligere har støttekjøp blitt nedtrappet før renten heves. Men med en inflasjon som i mange måneder har ligget over normalnivåene (+6,2% inflasjon år-over-år i oktober, +4,6% om vi ekskluderer mat og energi), har markedet begynt å prise inn raskere rentehevinger enn hva sentralbanken selv har antydet: der medlemmene i Federal Reserves rentesettende komité har sett for seg én renteheving i 2022, priser markedet nå inn mellom to og tre hevinger. I dag innstilte for øvrig President Biden Fed-sjef Jerome Powell for ytterligere fire nye år i rollen, mens Lael Brainard løftes opp som nestleder.

Samtidig er nok lønninger den viktigste driveren for hvorvidt inflasjonen holder seg høy over tid. Dermed er det viktig for sentralbankene å følge med på om presset i verdikjeder fører til økte lønnskrav. Eller som Bank of England-medlem, Andrew Bailey, uttalte i et intervju i helgen: «A, activity in the economy is slowing. B, the proximate cause of many of these inflation issues is on the supply side, and monetary policy isn’t going to solve these directly . . . It doesn’t get more gas, more computer chips, more lorry drivers. And C, however the concern for us is what they classically call ‘second-round effects’, particularly in wage bargaining and the labour market . . . If the economy evolves in the way the forecasts and reports suggest, we’ll have to raise rates».

Og om ikke pandemi og økonomier på høygir er nok å holde øye med, rasles det med sabler i øst. De siste dagene har amerikansk etterretning delt informasjon med Europeiske land om russisk militæroppbygging på grensen til Ukraina. Amerikanerne mener Russland vil kunne invadere ved hjelp av 100 taktiske bataljoner, på til sammen 100 000 soldater. Halvparten av disse skal allerede være på plass. I tillegg skal Russland ifølge ha innkalt titusenvis av reservister, som er mer enn noen gang etter Sovjets fall, skriver Bloomberg. Dette kommer parallelt med at Russland har fått vist frem sin makt over europeisk energiforsyning og Hviterussland for øyeblikket kjører en omfattende destabiliseringskampanje på grensen til Polen. Lenger øst fremkom det i helgen at det kinesiske hypersoniske våpenet som ble testet i juli, også avfyrte et missil under testen. Våpentesten skal ha kommet som et sjokk på amerikansk etterretning, og viser at kinesernes teknologi ligger lenger fremme enn tidligere antatt. Det hypersoniske våpenet er et fjernstyrt romfartøy som beveger seg med minst fem ganger lydens hastighet, skriver FT. For øvrig har Russland den siste uken fått kritikk for å ha sprengt en egen spionsatelitt og dermed spredt minst 1500 større vrakdeler i bane rundt jorden.

Og der det alltid er noe å bekymre seg for, avslutter vi dagens blogg med en liten gladsak. I helgen ble det satt ny verdensrekord på 100m for kvinner i aldersklassen 105+. Rekorden, som lyder på 1 minutt, 2 sekunder og 95 hundredeler ble satt av Julia «Hurricane» Hawkins på Lousiana Senior Games. Hawkins satt i 2017 verdensrekord i aldersklassen 100+, med 39,62 sekunder.