Logg inn

Den vanskelige balansen

I ukens blogg tar vi en nærmere titt på ESG og utfallet av COP-26-møtet hittil.

«Vi tar en kjapp oppsummering av markedene, i det vi nærmer oss helg». 

Slik begynte utkastet til dagens markedsoppdatering. Den skulle gi en kjapp oversikt over det som opptar marked og investorer, men jeg endte i stedet med å skrive en oppsummering av COP26-toppmøtet, med litt om markedene attåt. Om COP26 kanskje er viktigere i det lengre enn i det korte bildet, merker vi helt klart at det har skjedd et holdningsskifte til ESG (Environmental, Social & Governance) både hos selskaper og investorer de siste årene. Eksempelvis ser vi en dobling av emisjonsnivået av grønne obligasjoner, fra i fjor til i år (graf under). Det ligger an til store investeringer i det fornybare i årene fremover. Det skaper både muligheter og utfordringer: Som investorer ønsker vi å identifisere hvilke bransjer og selskaper som vil ha livets rett – og hvilke som ikke klarer å følge med. Noen selskaper vil ha intensjoner om å gjennomføre det de sier, mens andre i større grad henger seg på en trend for markedsføringens skyld. Iblant vil frykten for endrede rammebetingelser være overdrevne – andre ganger vil markeder endre seg raskt, på kort tid. Ny teknologi gir rom for stor oppside, men også risiko. Bobler er ofte koblet til nye oppfinnelser og investeringene bør velges med omhu. Mellom 1895 og 1897 ble 671 sykkelprodusenter børsnotert på London-børsen. Det er ikke 671 sykkelprodusenter på London-børsen i dag. Den amerikanske investoren Warren Buffet skal ha delt selskaper inn i tre I-er: «Innovatører, imitatorer og idioter». Det er vår jobb å skille mellom dem.

Samtidig har den siste tids oppgang i oljeprisen vist oss at den «gamle økonomien» heller ikke er død. Vi er snart 8 milliarder mennesker på jorda, og flere skal vi bli. Det er kanskje elefanten i rommet. Folk vil forbruke, reise og leve. Vi vil ha mer velstand. Med et slikt bakteppe er det vanskelig å navigere. Ting må skje gradvis, for å unngå energikriser og sult. Prisendringene i energimarkedene i år er en påminner om hvordan små endringer kan gi store konsekvenser. 

Vi kommer derimot ikke bort fra at miljøvennlige valg på kort sikt er dyrere enn å fortsette som vi alltid har gjort. Høyere kostnader gjør at færre vil få tilgang til de samme godene som ellers. Det skaper skiller: I Frankrike ble det voldelige opptøyer da bensinavgiftene steg. I USA er det også misnøye med høyere priser. Å bli fratatt et gode man har hatt, er sjelden gøy. Misnøye i egen befolkning passer dårlig for politikere som skal gjenvelges hvert fjerde år. I balansen mellom å holde befolkningen fornøyd gjennom opprettholdt velstand og stoppe en forverring av klimaet, blir ny teknologi viktig. Samtidig kan «ny teknologi» bli et tomt begrep og en klisjé. Avisoverskriftene er brutale i sin ordlyd og størrelse og gir en følelse av at noe må skje nå. Men klimaproblematikken er et tankskip heller enn en seilbåt. Vi kan sette et nytt mål for turen, men skipet bruker tid på å endre kurs. Det tar tid å utvikle teknologi og det kan ta lang tid før vi ser effektene av dagens tiltak. Det er ingen enkel oppgave politikerne står ovenfor.

Som investorer blir vi også stilt ovenfor vanskelige valg. Ikke bare mellom det lønnsomme og ulønnsomme. Vi skal balansere mellom det akseptable og uakseptable. Det som er bra, og det ikke er godt nok. Noen områder innen etikk og moral er i stor grad allment aksepterte. Det er ukontroversielt å holde seg unna investeringer i klasevåpen, eller bedrifter som benytter seg av barnearbeid. Andre områder – som fossile brensel – er det delte meninger om. Til syvende og sist er moral subjektivt, og gråsonene er mange. 

Delte meninger er det også på COP26. Politikere kan ha forskjellige syn på fremtiden, forskjellige syn på effektive virkemidler og forskjellige næringsinteresser og agendaer. Det fremkommer også av vedtakene som er fattet på konferansen. På kort sikt er det enkelte land tjent med at andre handler, men ikke en selv. På lengre sikt risikerer alle å tape. På klimatoppmøtet i Paris i 2015 ble deltagerne enige om å holde temperaturøkningen til godt under 2 grader, og helst nærmere 1,5, sammenlignet med førindustriell tid (i «Paris-avtalen»). Vi ligger for øyeblikket på 1,1. Forrige helg ble lederne for G20-landene enige om å støtte tiltak for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Dette oppfordret også FNs generalsekretær, António Guterres, COP26-møtet om. Samtidig er vinduet for 1,5 grader i ferd med å lukkes, og en økning på nærmere 2 grader er kanskje mer realistisk. Tidligere i høst advarte FNs generalsekretær om at verden kan være på vei mot 2,7 graders oppvarming innen år 2100. Denne uken har IEA oppdatert sine modeller og regner ut at verden kan begrense oppvarmingen til 1.8 grader dersom man når alle målene som landene på konferansen har satt seg hittil. Under oppsummerer jeg noen av hovedpunktene fra konferansen:


  • 20 land er enige om å slutte å finansiere fossile prosjekter utenlands, deriblant USA og Storbritannia. Samtidig har Joe Biden denne uken oppfordret OPEC+ til å produsere mer olje og dermed få ned prisene, dog uten suksess.
  • 23 nye land sluttet seg til en pakt om å fase ut kullkraft. Kull står for størsteparten av utslippene globalt, ifølge Global Carbon Project (figur under).Derimot har ikke Kina, India eller USA signert oppropet, dog har India satt seg som mål å nå netto nullutslipp innen 2070. Disse tre landene står alene for 71% av globale karbonutslipp fra kullbrenning, ifølge estimatene til Global Carbon Project. IEAs sjef, Fatih Birol, uttalte på konferansen at det var tilnærmet lik null sjanse om å nå Paris-målene dersom man ikke faser ut kull. Kinas president har også fått kritikk for å ikke være tilstede under konferansen.
  • 105 land signerte en avtale om å kutte metan-utslipp med 30% i løpet av dette tiåret. Metan er 80 ganger så effektfullt på global oppvarming på kort sikt, og en 30% reduksjon vil kunne redusere global oppvarming med 0,2 grader innen 2050, skriver Financial Times. De tre største utslippslandene, Kina, Russland og India, signerte ikke avtalen. Disse tre landene stod for en tredjedel av globale metanutslipp i 2018.
  • Mer enn 100 land signerte en avtale om å avslutte, og reversere, avskoging innen 2030. Landene som signerte dekker mer enn 85% av verdens skoger, og omfatter Canada, Brazil, Russland, Kina, Indonesia, Kongo, USA og Storbritannia, skriver BBC. Derimot har Indonesias miljøminister i ettertid uttalt at avtalen er «inappropriate and unfair». Hun uttalte også at miljømål må balanseres med utviklingsmål. Colombias president kritiserte vestlige klimaaktivister for at rusmisbruk medfører ødeleggelse av regnskogen.
  • Finansiering av tiltak står høyt på agendaen. I 2009 ble det lansert et mål om at verdens rike land innen 2020 skulle stille opp med 100 milliarder dollar årlig for å finansiere klima- og omstillingstiltak i utviklingsland. Målet er nå utsatt til 2023. På «finansdagen» under COP26 i går talte Mark Carney, tidligere sjef i den engelske sentralbanken. Carney er nå FNs spesialutsending for «Climate Action and Finance» og meddelte at nesten 500 selskaper i finanssektoren, inkludert de fleste vestlige banker, er enige om å tilpasse sine eiendeler til klimamålene i Paris-avtalen. Dette innebærer at selskapene skal tilpasse sine forretningsmodeller, lage realistiske planer for omstilling og deretter gjennomføre disse, skriver FN. Eiendelene det er snakk om omfatter 130 000 milliarder dollar (dog kritiseres tallet av Financial Times). Samtidig dukker det opp betydelig diskusjon rundt temaet, og hvorvidt banker kan være med på oppropet samtidig som de fortsetter å finansiere kull og olje.

Avslutningsvis tar vi markedsutviklingen i et par punkter:

  • Fokus på pengepolitikk denne uken. Federal Reserve reduserte sine støttekjøp (fremdeles veldig støttende, bare litt mindre enn tidligere). Renten ble holdt uendret, som ventet. Markedet har den siste tiden priset inn større sannsynlighet for høyere renter, tidligere enn ventet, fra den amerikanske sentralbanken. Også Norges Bank og Bank of England holdt renten uendret denne uken. Sistnevnte kom litt uventet på markedet, og korte markedsrenter falt litt tilbake denne uken. Norges Bank indikerte ny renteheving i desember. Den norske Nibor-renten, som er referanserente for obligasjonslån, har steget fra 0,19% i sommer til 0,79% nå. Alt annet like bidrar dette til løpende høyere avkastning på norske obligasjoner, med flytende renter. Fra ECB fikk vi signaler om at sjef Christine Lagarde ikke tror inflasjonen skal være høy på mellomlang sikt og at sentralbanken sannsynlig ikke vil heve renten i løpet av 2022.
  • Fremdeles bra trøkk i økonomien. Amerikansk tjeneste-PMI kom denne uken inn på det høyeste nivået siden målingen startet i 1997. PMI står for innkjøpssjefsindeks, og er en månedlig indikator på aktivitet i økonomien. Høy aktivitet med andre ord. Målingen viste også at prisindeksen var på rekordhøye nivåer, i tråd med den siste tids høye inflasjon.
  • OPEC+ holdt seg til planen med å øke daglig oljeproduksjonen med 400 000 fat hver måned frem til hvertfall april 2022. Ifølge Reuters produserer landene i dag 5,8m fat/dag mindre enn før pandemien.
  • Generelt grønne tall på børsene hittil i måneden, med de fleste opp 1-3%. Høyrenteobligasjoner litt opp, etter at internasjonalt høyrentemarked falt som følge av rentebevegelser i oktober. Statsrenter litt ned denne måneden etter flere måneder med oppgang.
  • Alle de store norske bankene har nå rapportert Q3-tall sine, og de var som ventet gode. De fleste leverte en avkastning på bokført egenkapital på 11-12% (annualisert) i kvartalet. Mer om dette kommer på bloggen snart. Borea Utbytte passerte denne uken 80% avkastning siden oppstart i fjor høst.
  • Tesla-aksjonærene har hatt en fin måned på børsen. Aksjen er opp 59% siden starten av oktober. Selskapet er nå, med sine 1235 milliarder dollar, verdt mer enn de neste ti største bilprodusentene i verden. Blant kursdriverne var en avtale med Hertz om salg av 100 000 biler. Nyheten sendte markedsverdien på selskapet opp ca. 100 milliarder dollar (1 million per bil…) og Elon Musk har senere skrevet at de ikke har noen signert kontrakt enda. Denne uken steg forøvrig bilutleie-selskapet Avis +218% intradag etter at det meldte om at selskapet skal kjøpe flere elektriske biler.



  • Betalt for strevet. USAs Commodity Futures Trading Commission har tildelt en ansatt i Deutsche Bank en belønning på 200 millioner dollar, etter varsling om manipulasjon av LIBOR-renten. Dette er den høyeste belønningen utdelt til en varsler i USA noensinne. Deutsche Bank endte i 2015 opp med et forlik med amerikanske og britiske myndigheter, hvor banken gikk med på å betale 2,5 milliarder dollar i bøter.

Ønsker dere alle en riktig så god helg!