Logg inn
toppbilde Tid i markedet, de store rapportenes uke, og en fintfølende banksjef

Tid i markedet, de store rapportenes uke, og en fintfølende banksjef

Det er de store rapportenes uke: IMFs World Economic Outlook, IEAs World Energy Outlook og vårt eget statsbudsjett. Mer om dette i dagens blogg, men først litt refleksjon rundt markedene.

Det er de store rapportenes uke: IMFs World Economic Outlook, IEAs World Energy Outlook og vårt eget statsbudsjett. Mer om dette om litt – vi starter dagen med litt refleksjon rundt markedene.

Husker dere mandag for tre og en halv uke siden? Oslo Børs falt 2,4%. Avisene hadde store overskrifter om faren knyttet til kinesisk eiendomsgjeld og advarslene om korreksjon var mange. Siden den gang har Oslo Børs steget 5,5%. Problemene i kinesisk eiendom forblir uløste og er fremdeles en trussel for landets økonomiske vekst: i går skrev FT at selskapets långivere ikke har fått betalt renter, på over én milliard kroner, knyttet til et obligasjonslån. For å vurdere konsekvensene av situasjonen er det sentralt å ha en oppfatning av hvor store tap kreditorene vil kunne påføres, hvordan bankene vil reagere, hvor mye støtte bankene vil få, hvordan situasjonen vil påvirke boligbygging og boligsalg, samt hvordan «keiser» Xi Jinping vil håndtere det hele. Dette er kompliserte spørsmål om Midtens rike som vi gjerne kan ha en oppfatning om. Men som Jason Zweig i The Wall Street Journal så passende skriver: «NOBODY KNOWS ANYTHING». Kina er og blir uforutsigbart. Kanskje vil det skape mer uro i markedene eller kanskje vil vi ha glemt støyen innen et år.

Poenget mitt er dette: Om du solgte aksjene dine mandag for tre uker siden, i frykt for en korreksjon, har du gått glipp av 5,5% avkastning. Solgte du egenkapitalbevis i sparebanker, har du gått glipp av 10% avkastning i samme periode. Avhengig av størrelsen på en eventuell korreksjon (noen definerer «korreksjon» som 20%) har vi de siste 3 ukene «tjent inn» mellom en fjerdedel og halvparten av en fremtidig korreksjon. Figuren under viser hvor mye markedet må falle for å komme tilbake til ethvert tidligere nivå på Oslo Børs. Om vi får en 20%-korreksjon, er vi tilbake til der bankene var i mars i år, eller der hovedindeksen var ved nyttår. Om markedet så skulle falle med 45% (og egenkapitalbevis 54%), ville vi fremdeles «bare» vært tilbake til der vi var i mars i fjor.

Mindre nedturer kommer jevnt og trutt. Den kan komme i morgen, om to måneder eller neste sommer. Du kommer sannsynligvis ikke til å se den komme på forhånd. De første 2-3 prosentene kan komme på en dag, som for tre uker siden. Selger du, vil du statistisk sett ta feil og gå glipp av god avkastning. Det er vanskelig å vite om det er en enkelthendelse eller starten på en trend. Om det skulle være starten på en trend, sitter du gjerne i markedet litt videre. Etter 10% er det surt å ta et tap og du skal vente til markedet snur. Etter 15% er du nervøs og vurderer å selge, men det er fremdeles surt å ta tapet. Om markedet ikke er inne i en større syklisk nedtur, er det lite smart å selge etter en nedtur på 20%.

Det beste er å anerkjenne at vi mennesker er emosjonelle skapninger og at impulsive handlinger gir økt fare for tapt avkastning. Du vil ikke sitte på utsiden av markedet når det stiger mye. Som grafen under viser, ville 1 million kroner investert ved årtusenskiftet blitt til 6-16 millioner kroner i dag. Selv om du hadde sittet gjennom alle nedturene på veien. «Time in the market beats timing the market».

Fra markedsrefleksjon til energimangel. Der Oslo Børs ligger og vaker nær toppnivåene fra september, er internasjonale markeder ned rundt 5% den siste måneden. Her i nord er vi hjulpet av oljeprisen, som i samme periode har steget fra lavt 70-tall til dagens 83 dollar/fat. Med et OPEC+ som holder igjen på oljeproduksjon, har energiprisene fortsatt oppover. Og der oljeprisene suser oppover, er etterspørselen etter andre energikilder også høy. Hos undertegnede var strømprisen i dag morges på 193 øre/kWh. Da hjelper det kanskje lite at den avtroppende regjeringen i går foreslo å kutte elavgiften med 1,5 øre/kWh. I Kina har myndighetene beordret kullgruvene å øke produksjonen med ytterligere 100 millioner tonn i årets fjerde kvartal. Til sammenligning ble det utvunnet 7741m tonn kull på verdensbasis i fjor. Her i vest tilbød Vladimir Putin forrige uke å øke gasseksporten til Europa. Gazprom har svært tomme lagre i Europa i år, og det spekuleres i at dette er en bevisst taktikk fra øst. Russlands ambassadør til EU uttalte forrige uke at situasjonen ville løse seg raskere om Europa begynte å behandle Russland som en partner heller enn motpart. På den andre siden av Nordsjøen har britiske gasspriser steget til 184 dollar per fat oljeekvivalent. 12 gass-leverandører har måttet legge inn årene hittil, og det meldes at ytterligere fire kan komme til å bukke under denne uken. EUs energiministere vil om to uker møtes for å diskutere energikrisen, skriver Bloomberg.

Som bringer oss videre til IEA-rapporten: Organisasjonen publiserte i dag rapporten tidligere enn normalt, for at den skal kunne brukes som input til FNs klimakonferanse i Glasgow i begynnelsen av november. I rapporten beskrives det at investeringer i olje og gass tilsynelatende tilpasses en verden med stagnerende eller fallende etterspørsel, mens faktisk forbruk peker i en annen retning. Om det ikke investeres betydelig mer i fornybar energi, må investeringene i olje og gass økes betydelig for å sikre nok energi, som vist i figuren under (se neste avsnitt for forklaring av forkortelsene).

Rapporten peker på at det fremdeles er mulig å nå 1,5-gradersmålet (vi er nå på 1,1 grader oppvarming, sammenlignet med førindustriell tid), men at foreløpige tiltak bare innebærer en femtedel av de nødvendige kuttene frem mot 2030, for at et slikt scenario skal være oppnåelig. I scenariet som tar for seg lovnadene hittil («Announced pledges scenario»), estimeres det at CO2-utslipp vil falle med 40% innen 2050. I scenariet vil oljeetterspørselen nå en topp i 2025 og forbruket av kullkraft vil i 2030 være 20% lavere enn i dag. Scenariet innebærer en temperaturøkning på 2,1 grader innen 2100, sammenlignet med førindustriell tid. Et annet interessant scenario ser på hva myndighetene faktisk har igangsatt. I «Stated policies»-scenariet vil temperaturøkningen innen år 2100 være på 2,6 grader. Figuren under viser kutt i CO2-utslipp frem mot 2050 i de forskjellige scenariene «Stated Policies» (STEPS), «Net Zero Emissions» (NZE) og «Announced Pledges» (APS).


Der de store linjene trekkes flere tiår inn i fremtiden, ser vi i dag konsekvenser av et energimarked i ubalanse: Med høyere gasspriser har flere ammoniakkprodusenter stengt ned og i går meldte Felleskjøpet at de stanser salg av kunstgjødsel midlertidig. Samtidig melder FNs organisasjon for ernæring og landbruk om stadig høyere matvarepriser. Og der prisene hittil påvirkes av til dels svake avlinger, høy etterspørsel og forstyrrelser i verdikjedene, fryktes det prisøkningen på kunstgjødsel i neste omgang kan forverre problemene. Og da er vi ved neste rapport: Utsiktene for verdensøkonomien. I World Economic Outlook finjusterer IMF de økonomiske vekstanslagene for 2021 ørlite, fra 6,0% til 5,9%. Derimot oppjusteres anslagene for 2022 fra 4,4% til 4,9%. For «utviklede økonomier» er det en negativ påvirkning fra forstyrrelser i verdikjedene, mens pandemien fremdeles holder nede den fattigere delen av verden. På mellomlang sikt heves vekstanslagene for den vestlige verden, i hovedsak som følge av antagelser om videre myndighetsstøtte i USA. Organisasjonen ser imidlertid risikoen for vekst på nedsiden, og inflasjon på oppsiden. Om sistnevnte skriver den at «Although central banks can generally look through transitory inflation pressures and avoid tightening until there is more clarity on underlying price dynamics, they should be prepared to act quickly if the recovery strengthens faster than expected or risks of rising inflation expectations become tangible».


Sitatet beskriver greit markedets frykt for øyeblikket. De anekdotiske tegnene på inflasjon er høyt og lavt for øyeblikket, i en verden som ønsker flere varer og tjenester enn den klarer å levere. FT skriver eksempelvis at Europa mangler 400 000 lastebilsjåfører. Det er mangel på biler, stoler og skap. Det oppfordres til å gjøre unna julehandelen tidlig og britene frykter for både gaver og kalkun. I dag fikk vi amerikanske inflasjonstall, som viser en inflasjon på 5,4% på årsbasis, med en kjerneinflasjon på 4%. Ser vi derimot på månedstallene, ser vi en normalisering. Stagflasjon (inflasjon + stagnering) er et begrep som stadig vekk dukker opp i media, men dette er etter min mening upassende for dagens situasjon, med global økonomisk vekst på 4-6%. Sentralbankene tror fremdeles at inflasjonen er midlertidig, men at den kan bli mer langvarig enn hva man trodde i utgangspunktet. Samtidig står sentralbankene overfor et dilemma når det kommer til eventuelle innstramminger i pengepolitikk: dagens inflasjon er forårsaket av problemer i tilbudet av varer og tjenester. Høyere renter vil i større grad dempe etterspørselen, men ikke løse flokene i verdikjedene.


Når vi først snakker om IMF, gikk for øvrig organisasjonens styre i går ut med støtte til egen sjef, Kristalina Georgieva. En intern granskning konkluderte nylig med at Georgieva hadde vært delaktig i å manipulere resultatene i «Doing business 2018»-rapporten utgitt av Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling. Endringen kom etter press fra kinesiske politikere, som ønsket å forbedre landets posisjon i rangeringen.

Over til statsbudsjettet. De fleste har sikkert lest mye om dette, så vi tar kortversjonen. Oversikt over inntekter og kostnader, samt overføringer fra oljefondet, er vist under.

  • Mindre oljepengebruk enn ventet. 2,6% av oljefondets verdi, men likevel er 322 milliarder kroner, med unntak av fjoråret, ny rekord.
  • Totale inntekter på 1553 milliarder (1250mrd uten petroleum). Petroleumsinntektene øker fra 122mrd i saldert budsjett 2021 til 304mrd (+148%) i budsjettet for 2022. Totale utgifter øker fra 1515mrd i saldert budsjett 2021 til 1550mrd (+2,3%) budsjettet for 2022.
  • Av konkrete forslag (ikke utfyllende): Økt CO2-avgift (+28%), styrking av allmennlegetjenesten (+300m i ’22 +1,6mrd i ’22-’24), kostnadsoverskridelser på norske felt under utbygging (+18,8mrd), økt forsvarsbudsjett (+6,6%), kutt i formuesskatt (535m), styrking av NAV (+441m), bevilgning på Ringeriksbanen + E16 (500m), lån til 3 sykehusprosjekter (Telemark, Akershus og Haugesund), tiltak for fullføring av VGS (+800m), gebyrkutt i saker om tvangsoppløsning og konkurs (102m) og avgift på landbasert vindkraft (1kr/kWh). Kilder: DN og Finansavisen.

Hva gjør vi ikke for å unngå å fornærme våre medmennesker. Det nærmer seg rapporteringssesong i de norske sparebankene, og vi er takknemlige for at disse institusjonene er sånn passe trauste, og ikke finner på for mye sprell. Vi kan også konstantere at de norske lederlønningene fremdeles er moderate, spesielt sammenlignet med internasjonale aktører. I USA fikk JP Morgans CEO, Jamie Dimon, nylig spørsmål om lønningen sin, på 31,5 millioner dollar (270 millioner kroner). Dimon, som tjener 400 ganger gjennomsnittslønnen i selskapet sa at styret ville blitt fornærmet om han hadde bedt om lønnskutt. Banken har nok likevel råd til det: i dag leverte den et resultat på 11,7 milliarder dollar for årets tredje kvartal. Ønsker dere en fin uke, uten de store fornærmelsene.