Logg inn
toppbilde Ett år etter bunnen

Ett år etter bunnen

Det er i disse dager 1 år siden verdens børser nådde koronabunnen. Økonomier er kommet seg på fote og i markedene har det vært gode tider.

Der mange fryktet en «dobbel-dip», bidro stater og sentralbanker med støtte og et påfølgende rally i verdipapir-priser. Siden bunnoteringen 23. mars, har Oslo Børs steget 66%, mens amerikanske S&P 500 er opp hele 78%. Europeiske aksjer har hengt etter: riktignok har de steget 51% siden bunnen, men har fremdeles ikke innhentet hele fallet fra fjoråret. Til tross for en oppblussing i smitte de siste ukene, synes ikke markedet å la seg påvirke særlig negativt av dette. Det langsiktige bildet er fremdeles preget av optimisme og et fokus på tiden etter COVID.

Oslo Børs har vært godt hjulpet av oljeprisen de siste månedene. Til tross for en pust i bakken de siste par ukene, ligger prisen i øvre sjiktet av 60-tallet, i skrivende stund på 67 dollar/fat (Nordsjøolje). Dette betyr ekstra penger i statskassa. Det er flere faktorer som har påvirket prisene: en kald vinter har bidratt til økt etterspørsel og tidvis redusert tilbud. Samtidig holdt «OPEC+»-landene produksjonen uendret ved forrige møte, den 4. mars. På lengre sikt finner prisen støtte i forventninger om økt oljeetterspørsel, etter COVID. Samtidig har oljeselskapenes investeringer falt betydelig og dermed er det festet seg et narrativ om at vi etter hvert kan få for lavt tilbud i forhold til etterspørsel. På den andre siden har OPEC-landene fremdeles betydelig ubrukt produksjonskapasitet, og det internasjonale energibyrået IEA slapp denne uken en rapport hvor det fremkommer at organisasjonen ikke venter en ny «supersyklus» for olje. Usikkerhetsfaktoren for markedet er i stor grad påvirket av hvor raskt verden omstiller seg til grønn energi. Men supersyklus eller ikke: Oljeanalytikere verden over har oppjustert sine prisanslag for 2021, og i skrivende stund vente median-analytikeren at et fat Nordsjøolje skal koste 64 dollar i 2021 og 65 dollar i 2022.

Apropos grønn energi: Mens fremtiden forhåpentligvis er fornybar, betyr ikke det at veien er smertefri. Ny teknologi har en tendens til å trigge bobler (slik jeg også nylig omtalte i en kronikk i DN). Akkurat som internett var fremtiden under dot-com-boblen, falt Nasdaq-indeksen 78% fra toppen i 2000, til bunnen i 2002. Etter heftig oppgang i fjor, opplever grønne aksjer motvind i disse dager. Kort forklart: Da veksten falt i fjor, bidro støttende pengepolitikk til å oversvømme markedet med likviditet. Dermed falt rentene i gulvet. Med lave renter stiger prisene på investeringer med høy durasjon, alt annet like. For obligasjoner sin del innebærer dette at faste renter på lange løpetider blir verdifulle (tenk eksempelvis at du har kjøpt en kontrakt som gir deg 5% årlig fastrente, og markedsrentene deretter faller til 2%. Da øker verdien på kontrakten din). For aksjer sin del vil lavere renter gjøre fremtidige kontantstrømmer mer verdifulle. Dermed stiger verdien på vekstselskaper. Å investere i høy durasjon når rentene allerede har falt (og verdiene allerede steget kraftig) er risikabelt, og noe jeg advarte mot i DN i en kronikk i oktober. Med en amerikansk støttepakke på hele 9% av BNP har inflasjonsforventningene og lange renter økt. Dermed faller prisene på verdipapirer med lang durasjon. Der prisen på Østerrikes statsobligasjon med 100 års løpetid steg med 42%, fra juni til desember 2020, har den falt med over 30% siden. Siden nyttår har vi sett betydelige prisfall i flere grønne aksjer, deriblant Aker Offshore Wind (-45%), Aker Carbon Capture (-24%), Vestas Wind Systems (-25%), Ørsted (-24%) og Scatec (-29%). S&P sin «Renewable energy and clean tech»-indeks er ned 16.5% fra toppen i februar, men likevel opp 114% det siste året.

Hvor rentene skal videre, er ikke lett å si. Det er hvert fall et mer balansert bilde nå enn for et par måneder siden, da mesteparten av risikoen tilsynelatende lå på oppsiden. Delvis nedstengte samfunn som følge av COVID, og risikoen dette utgjør for fremtidig vekst, gjør også at det er fullt mulig at vi kan se langrenter flate ut, eller falle litt tilbake i tiden fremover.

Lange renter har steget jevnt og trutt siden nedgangen i fjor, og amerikansk tiåring er nå tilbake igjen til før-korona-nivåene. Korte renter holder seg derimot lave, og internasjonale sentralbanker har uttrykt fortsatt sterk støtte: Nylig kunngjorde ECB at den vil øke sine støttekjøp under PEPP-programmet, som for øvrig fyller 1 år i dag. I løpet av året har sentralbanken kjøpt eiendeler til en verdi av 807 milliarder euro gjennom programmet. I går var det møte i den amerikanske sentralbanken Federal Reserve. Til tross for økte vekstforventninger i år (sentralbanken venter amerikansk real-BNP-vekst på 6.5%), understreket sentralbanksjef Jerome Powell at renten vil holdes lav. Sentralbanken signaliserte at renten vil holde på, eller nær, null ut 2023.

I Norge ligger vi derimot foran kurven. I dag meldte Norges Bank at den ser for seg første renteøkning i andre halvår i år. Høy boligprisvekst i kongeriket det siste året har vært et av argumentene for dette, noe sentralbanken også påpeker i meldingen den sendte ut i dag.

Med dette bakteppet er vi fremdeles svært komfortable med eksponeringen i fondene våre. De tre rentefondene våre har lav rentedurasjon, med hovedsakelig flytende renter på underliggende verdipapirer. De har dermed vært skjermet for den negative verdieffekten av stigende renter, men vil nyte godt av høyere kortrenter fra Norges Bank. Borea Rente og Borea Obligasjon er eksponert mot banksektoren, og har opplevd kursoppgang med bakgrunn i gode resultat og soliditet i norsk banksektor. Borea Høyrente nyter fremdeles godt av en gradvis normalisering i kredittpåslag i nordiske høyrenteobligasjoner og har gitt en avkastning på 4.2% i løpet av årets to første måneder.

Aksje- og egenkapitalbevisfondet Borea Utbytte har fått med seg den gode fremgangen til norske bankaksjer. Lavere frykt for tap, fremdeles god inntjening og en renteheving i horisonten har bidratt til å løfte banksektoren på børsen. Fondet har siden oppstart i september 2020 gitt en avkastning på over 30%. Oslo Børs’ egenkapitalindeks har i samme periode steget med 25%. Vi tror fremdeles norsk banksektor skal levere gode resultater i tiden fremover: etter hvert som COVID blir et tilbakelagt kapittel, venter vi at tapsfrykten vil avta, og egenkapitalavkastningen stige til 10-12%. Bankene vil også nyte godt av høyere styringsrente fra sentralbanken og mindre press på rentemarginer. I tillegg tror vi markedet vil prise denne inntjeningen noe høyere enn i dag («multippelekspansjon»), og vi ser dermed lyst på fremtiden for den siste nykommeren i fondsutvalget vårt.