Logg inn
toppbilde Optimistisk start

Optimistisk start

2020 minnet oss på at markedet ikke alltid reflekterer underliggende økonomiske realiteter. Til tross for delvis nedstengte samfunn, ble det et positivt år for mange markeder. 2021 har også startet på godfoten, med optimisme knyttet til utsiktene for verdensøkonomien det kommende året.

Dette har bidratt til å skyve prisene på aksjer, høyrenteobligasjoner og råvarer oppover og kredittspreader nedover. Med optimisme har også rentene steget, med eksempelvis amerikansk tiåring opp 19 basispunkter hittil i januar.

Ved siste fot i bakken ventet IMF (oktober) en nedgang i økonomisk vekst på 4.9% i 2020, etterfulgt av 5.4% vekst i 2021. OECD (desember) ventet -4.2% i 2020, etterfulgt av en gjeninnhenting på 4.2% i 2021. I skrivende stund venter økonomene spurt av Bloomberg -4.4% i 2020 og +5.2% for det kommende året. Aktivitetsindikatorer viser at verden fremdeles har et stykke igjen før vi er tilbake på normalnivå. Men der flere land har fått kritikk i sin utrulling av vaksinen, viser tall at vaksinasjonstakten øker. I går ble det rapportert om ca. 2.7 millioner nye vaksinasjoner på verdensbasis.

Med et koronavirus som fremdeles lammer verden, er det forståelig at mange stiller seg spørsmål om ikke markedet har steget litt vel raskt. Stimulansepakkene fra sentralbanker og myndigheter har spilt en sentral rolle. Målt mot årlig inntjening prises aksjemarkedet høyt. Eksempelvis indikerer professor Robert Shillers CAPE (syklisk justert pris-mot-inntjening) at aksjer er på sitt dyreste siden 2001. På den andre siden er renter rekordlave og gir rom for høyere relativ prising av slike eiendeler enn tidligere. Sammenlignet med andre aktivaklasser er ikke forventet avkastning så ille likevel, noe Shiller også viser til. Likevel: Om vi stadig bruker lave renter til å rettferdiggjøre høyere priser på verdipapirer er vi også sårbare dersom tidevannet snur og rentene begynner å stige raskere.

Sårbarhet er også eksemplifisert i det internasjonale obligasjonsmarkedet. Gjennomsnittlig effektiv rente (yield) internasjonalt ligger på 0.59%. Med lave renter har land og bedrifter sikret seg lengre finansiering og renten på 0.59% kommer med en løpetid på 9 år. Med andre ord: Om rentenivået forblir flatt, vil internasjonale obligasjoner kjøpt i dag gi deg en avkastning på om lag 0.59% årlig. Dersom rentenivået skulle stige med ett prosentpoeng risikerer du å få en negativ avkastning på 8-9%. Om det globale rentenivået skulle falle videre, er det muligheter for god gevinst. Men i en verden som fokuserer på gjenåpning og vekst: er det der du bør ta sjansen?

Jeg mener svaret er nei. Det norske og nordiske markedet er derimot en annen historie: Her får vi heldigvis a) bedre betalt enn det i internasjonale markedet og b) flytende renter. Med andre ord: Om rentenivået skulle stige det kommende året, er vi bedre beskyttet: vi har ikke bundet oss til å motta en lav fastrente, men en flytende kupongrente som justerer seg etter hvert som det generelle rentenivået beveger seg.

Selv om aksje- og obligasjonspriser kan virke litt luftige om dagen, er det ikke sikkert vi skal overdrive frykten. Korreksjoner på 5-10% kommer med faste mellomrom, og er vanskelige å gjøre noe med. Ikke minst er de vanskelige å spå nøyaktig. Stimulansepakkene kommer fortsatt til å være med oss gjennom 2021 og redusere sannsynligheten for brede nedturer. Med valget av Joe Biden som President i USA, og demokratisk seier i valget i Georgia nylig, ligger det an til økt finanspolitisk stimulus i USA, riktignok med potensielt høyere skatter på sikt. På kort sikt har markedet reagert positivt, og fortsatt oppover.

Vekstoptimisme reflekteres også på tvers av råvaremarkedene. Innen jordbruksvarer ser vi bred prisoppgang på hvete, havre, mais og ris. Metallpriser stiger også. Verden åpner opp igjen og et langsiktig skifte mot fornybar energi vil kreve mye. Samtidig har prisene på kull økt markant, blant annet som følge av kaldt vær og politiske disputter mellom Kina og Australia. Siden november har kullindeksen i Russell 2000 steget over 60% og kullaksjer har gjort det sterkt i løpet av de første dagene i 2021. Oljeprisen har også hatt noen gode måneder: siden starten av november har prisen på et fat Nordsjøolje steget fra 37 til 56 dollar, og i skrivende stund hører vi rapporter om økt etterspørsel etter olje til asiatisk kraftproduksjon.

Med andre ord: I det vi går inn i et nytt år observerer vi generell høy prising på en rekke varer. Prisene reflekterer vekstoptimisme, gjenåpning, pengepolitikk og støttende myndigheter. Noen steder ser vi lokale bobler: Eksempelvis overtok Elon Musk forrige uke tronen som verdens rikeste mann, etter en himmelferd for Tesla-aksjen de siste månedene. En annen tilsynelatende lokal boble finner vi i det grønne – mens markedet eksempelvis jubler for det meste av hydrogen og grønne investeringer for øyeblikket, vil fremtiden gi svaret på hvilke konkrete aktører som står seirende igjen (internett var fremtiden for 20 år siden, mens Nasdaq falt likevel 78% fra 2000 til 2002). «Kryptovalutaen» Bitcoin er et annet aktiva med store svingninger: Opp over 40% i januars første uke og ned 20% deretter. Mange har meninger, men en pris er så å si umulig å spå.

Andre steder ser vi underpriset potensiale: nordiske høyrenteobligasjoner gir fremdeles en betydelig risikopremie relativt til tilsvarende risiko i internasjonale markeder. Dette skrev jeg om i DNs kredittkommentar denne uken. I tillegg til høyrenteobligasjoner liker vi fremdeles norsk banksektor. Til tross for en normalisering av prisingen av egenkapitalbevis, ser en mer sober holdning blant markedsaktørene her. Vi tror det fremdeles er rom for prisoppgang på egenkapitalbevis, samtidig som bankene leverer egenkapitalavkastning på mellom 8-12%. Dette fremstår attraktivt sammenlignet med eksempelvis prisingen av internasjonale aksjer. I det vi går inn i et nytt år, og hvor det ikke alltid er lett å vite hvordan du skal posisjonere deg i markedet, er det greit å huske på sitatet «time in the market beats timing the market». Den sikreste måten å få med seg avkastning, er å være  tilstede i markedet gjennom tykt og tynt. Vanligvis er det mest tykt.

-------------------------------------------

Merry Quizmas. Årets julequiz er overstått. I quizens siste del reiste vi via Roma til San Marino, som gjerne fikk deg til å tenke på spillkarakteren Mario. Karakteren ble skapt av Shigeru Miyamoto, hvis etternavn minner oss om Bitcoin-skaperen "Satoshi Nakamoto". Fellesnevneren "Moto" ledet tankene til Motorola, som kom fra staten Illinois. Hovedstaden i staten er byen Springfield, som også er navnet på byen i serien "The Simpsons". Av 72 deltakere endte vi til slutt opp 3 deltakere som hadde alle svarene rette. Etter estimatkonkurransen stod 2 av disse igjen på toppen av seierspallen, og vinnerne av årets Merry Quizmas er dermed Jan Fredrik og Kristian, begge med 25 poeng. Videre på topplisten kom Morten og Monica (24p), Vegard (24p), Geir (23p), Fredric (23p), Kristian (22p), Olav (22p), Trond Jørgen (22p) og André (21p). Nye quizer kommer om 11 måneder - Om du i mellomtiden vil teste 2020-quizen på familie, venner og kolleger, finner du alle spørsmålene med fasit her.