Logg inn
toppbilde Optimisme over hele linja

Optimisme over hele linja

Gode vaksinenyheter og et lys i enden av tunellen har bidratt til god oppgang i markedene i november.

Optimisme. I tråd med våre forventninger har markedene den siste måneden vært preget av optimisme. Gode vaksinenyheter fra Moderna, Pfizer/BioNTech og AstraZeneca har bidratt til at lyset i enden av tunellen blir sterkere, til tross for at smittetallene fremdeles er betydelige. Likevel: Smittetrenden er fallende i en flere europeiske land, og aktiviteten har stabilisert seg på høyere nivåer enn vi såg tidligere i 2020.

Indeks på kødannelse i trafikk

Kortbruk i Norge uke for uke gjennom 2020 (kilde: dnb.no/innsikt)

Råvareoppgang. Økt optimisme om fremtiden har også dratt prisene på råvarer oppover, med Bloomberg sin råvareindeks opp 4% hittil i november. Aktivitet krever energi, og olje er fremdeles verdens viktigste energikilde. Forbruket er fremdeles lavere enn produksjonskapasiteten, men prisen har likevel økt markant i november: Fra 37 dollar fatet ved inngangen av måneden, til 48 dollar fatet nå. Dette er også medianforventningen for neste år. Lave investeringer i nye oljefelt (lavere tilbud) i kombinasjon med et oppsving i verdensøkonomien (økt etterspørsel) kan imidlertid bidra til enda høyere priser. Goldman Sachs publiserte forrige uke sine forventninger til 2021, og tror på en gjennomsnittlig oljepris (Nordsjø-olje) på 55 dollar/fat neste år.

Dermed har det vært festlig på Oslo Børs. Med en oppgang på ~15% i november er hele COVID-tapet innhentet. I november ser vi at eksempelvis olje og finans har gjort det bra globalt. Oslo Børs sin energindeks er opp ~28%, tilsvarende sektorindeks under S&P 500 har gitt ~39% avkastning. Amerikanske banker er opp 25%, mens Oslo Børs sin egenkapitalbevisindeks er opp ~14%. Vårt nyeste bank-fond, Borea Utbytte, er opp 16% hittil i måneden. Teknologiaksjene henger noe etter, dog ikke altfor mye: Nasdaq Composite er opp ~10% i løpet av måneden, mot ~11% for S&P 500. Nylig kom meldingen om at S&P-indeksen fremover skal inkludere Tesla. Dermed fortsetter himmelferden for selskapet, som i sommer passerte Toyota som verdens mest verdifulle bilselskap. I skrivende stund er Tesla mer enn dobbelt så mye verdt som Toyota, og Elon Musk er på papiret verdens nest rikeste mann.

Sentralbankpolitikk bidrar til at rentene holder igjen. Til tross for fremtidsoptimisme har ikke rentene stukket altfor mye. Sentralbankene signaliserer fremdeles støttende pengepolitikk. Den europeiske sentralbanken ventes eksempelvis å utvide sitt Pandemi-støtteprogram ved møtet nå i desember. Dette vil gi den kapasitet til å fortsette kjøpene lenger enn tidligere planlagt. Federal Reserve har ikke satt et øvre tak på støttekjøpene på samme måte. Disse videreføres, selv om sentralbanksjef Powell nylig har uttrykt uenighet med finansminister Mnuchin, om andre støtteprogrammer. På vei ut døren vil Mnuchin la enkelte støtteprogrammer for amerikanske bedrifter løpe ut, uten fornyelse, ved nyttår.

Kreditt følger samme utvikling som aksjer. November har vært en sterk måned for høyrenteobligasjoner. Totalavkastningen i USA, Europa og Norge har i snitt vært på hhv. 3.8%, 4.0% og 0.9%. Borea Høyrente er opp mer enn 3% i skrivende stund. Til tross for fallende kredittpåslag i markedet, tror vi fremdeles markedet har mer å gå på, og er svært positive til høyrenteobligasjoner når vi nærmer oss det nye året.

Innen fondsobligasjoner har kredittspreadene vært mer stabile, etter en kraftig gjeninnhenting tidligere i år. Det noe mer svingende dollarmarkedet har derimot gjort det svært godt denne måneden. Nordiske bankers fondsobligasjoner i dollar er opp 2-3%, og bidrar til nærmere 1% avkastning i Borea Obligasjon.

Fortsatt fremgang hos bankene. Q3 er overstått og vi har fått fasiten for hvordan det går i bank-Norge. Forrige uke kom Finanstilsynets «Resultatrapport for finansforetak 1.-3. kvartal 2020». Etter et svakt første kvartal i 2020, har bankene levert bedre og bedre avkastning i 2. og 3. kvartal. For året sett under ett er gjennomsnittlig avkastning på bokført egenkapital nå på 9.2%, som er rundt 4 prosentpoeng lavere enn for samme tid i fjor. Bankenes tapsavsetninger er tredoblet i år sammenlignet med i fjor, men fallende etter høye avsetninger i begynnelsen av året. I forbindelse med Q3-resultatene meldte både Sparebanken Øst og Pareto Bank at de ville betale utbytte for 2019. Flere banker betalte dette i begynnelsen av året, men eksempelvis SR-Bank og DNB har ikke kunngjort utbytte enda. Vi tror dette kan komme til å kunngjøres i Q4 eller i forbindelse med Q4-rapporteringen.

Og bankene er fremdeles robuste. For to uker siden publiserte Norges Bank sin årlige rapport på finansiell stabilitet. Fremdeles trekker sentralbanken frem høy gjeld i husholdningene og høye eiendomspriser som de største sårbarhetene i det norske finanssystemet, men de vurderes «å ikke være vesentlig endret siden forrige rapport». Videre skriver sentralbanken at «Motstandskraften i det norske finansielle systemet er fremdeles god. Norske banker er lønnsomme og solide». I sentralbankens stresstesting klarer de største bankene seg fint i hovedscenariet, men må tære på kapitalbuffere i scenariet med høye tap (de neste 3 årene).

Ekstraskatt på hjemmekontor. 2020 har vært hjemmekontorets år for mange av oss. Nylig skrev Deutsche Bank-analytiker Luke Templeman en artikkel hvor han argumenterer for at befolkningen med hjemmekontor bør pålegges en ekstraskatt. Forslaget går ut på at ansatte uten fast plass bør få skatten dekket av arbeidsgiver, mens de som har fast plass, men likevel velger å jobbe hjemmefra, bør betale skatten selv. Videre er selve rasjonalet for skatten at folk med hjemmekontor slipper kostnader knyttet til pendling, klær og lunch på jobb. Samtidig mener Templeman at inntektene fra skatten bør brukes på de som ikke har mulighet til å jobbe hjemmefra. Hele artikkelen kan leses her. Ønsker dere alle en riktig fin uke videre, enten dere er på jobb eller hjemme.