toppbilde Smittefrykten grep markedene

Smittefrykten grep markedene

Økt smitte fører atter en gang til svingninger i markedene. Vi tror høsten kan bringe økt volatilitet, men frykter ikke en retur mot mars-nivåer.

Røde markeder. Internasjonale risikoeiendeler har opplevd tilbakegang de siste to ukene. Spesielt var det mange røde tall på skjermene i går, med europeiske og amerikanske aksjemarkeder ned 2-3%. Som undertegnede uttalte til DN, er dette i hovedsak en fryktreaksjon som følge av kraftig økning i COVID-smitte. Dette medfører nye og strengere smittevernstiltak i en rekke land, og markedet frykter dermed at resesjonen skal bli dypere og gjeninnhentingen tregere enn tidligere antatt. Noen av tiltakene som er lansert de siste dagene, kort oppsummert:

  • Italia kunngjorde nye tiltak søndag: Barer og restauranter må stenge kl. 18. Skoler og arbeidsplasser forblir åpne, mens treningssenter, teater og kinoer stenger.
  • Spania kunngjorde nye tiltak søndag: Portforbud over hele landet, mellom kl. 23 og 06. 10 av landets 17 regioner har bedt om dette, melder FT. Tiltakene møter blandet respons, og NRK melder om «Voldsomme protester mot nye koronatiltak i storbyer i Italia og Spania».
  • Frankrike har den siste uken utvidet portforbudet til nå å omfatte 46 av landets 67 millioner innbyggere. Portforbudet gjellder kl. 21-06. Innenriksminister Gerald Damanin uttalte i dag at regjeringen vurderer «vanskelige avgjørelser» for å slå tilbake virusutbruddet.
  • Tyskland vurderer å stenge restauranter og forby større tilstelninger, melder Bloomberg i dag. Det ventes at nye tiltak vil kunngjøres i morgen.
  • Norge: Regjeringen innførte i går strengere tiltak frem til desember. Grensen fra deltakere på private arrangementer senkes fra 200 til 50 personer, folk anbefales å redusere antall personlige kontakter og det blir strengere regler knyttet til arbeidsinnvandring. Lokale tiltak går enda lenger, eksempelvis i Oslo.

Det amerikanske valget påvirker også. Markedet påvirkes nok også litt av generell usikkerhet knyttet til det amerikanske valget. Å få lagt dette bak oss, med et klart valgresultat, vil nok kunne redusere volatiliteten noe. For øyeblikket peker meningsmålingene i Joe Bidens favør. En demokratisk valgseier vil kunne bane vei for en større støttepakke for økonomien. Dette kan på kort sikt få en positiv respons fra markedene, selv om reaksjonene på lengre sikt er mer usikre. Samtidig vil godkjennelser av vaksiner de neste månedene også kunne gi grunnlag for oppgang i markedene, alt annet like.

Kilde: Financial Times

Sentralbankene har det siste halve året gitt god støtte til markedene. De ukentlige støttekjøpene er trappet noe ned, men støtten er der fremdeles. Sentralbankene føler nok imidlertid ikke noe stort ansvar på å hindre fall på 5-10%. Markedene skal reflektere eventuell økt risiko. Sentralbankene har derimot vist at de ønsker å ta bort halerisikoen – de ønsker velfungerende markeder og høy sysselsetting på lang sikt. Det innebærer i praksis at vi nok vil se økte støttekjøp dersom markedene skulle falle markant. Med andre ord: dagens situasjon vil kunne gi svingninger, men vi tror vi vil unngå dype fall og retur til der hvor vi var i mars.

Reaksjonene i kredittmarkedene har vært mer begrensede, og vi anser risikoen her som moderat. Foruten de internasjonale sentralbankene har vi her hjemme Statens Obligasjonsfond som sannsynligvis vil gå inn å kjøpe obligasjoner dersom kursene skulle falle markant. Fondet har titalls milliarder kroner i ubrukt kapasitet. Vi tror størsteparten av rammene vil forbli ubrukte: Selskapene vi investerer i har vist god utviklingen. Selv om verden nå innfører strengere smittevernstiltak tar vi med at:

  • Selv om de offisielle smittetallene er høyere nå enn i mars, var de reelle tallene sannsynligvis høyere i mars, som vist ved denne grafen fra John Hopkins.
  • Til tross for restriksjoner på mange område, er fremdeles europeiske samfunn i høyeste grad åpne, og nedstengningene treffer mer enkelte sektorer enn hele samfunnet.
  • Vi er 7 måneder nærmere en vaksine enn hva vi var i mars, og vi har mer kunnskap om når en vaksine kommer.
  • Markedene har betydelig støtte fra sentralbanker og finanspolitikk. En ny støttepakke fra USA vil sannsynligvis være på plass innen en måned.

Kort oppsummert: Vi tror vi kan oppleve en periode med mer volatilitet – svingninger både opp og ned – i nærmeste fremtid, men vi tror vi unngår de kraftige fallene.

Den er bankers. Vi er inne i Q3-rapporteringen og flere norske banker har begynt å legge frem resultater. Kort oppsummert faller bankenes tapsavsetninger, mens også netto renteinntekter synes å falle litt. Bankenes rapporterte kvartalsresultater, kort oppsummert:

  • DNB leverte 9.5% annualisert avkastning på egenkapitalen i Q3. Netto renteinntekter falt år over år, mens tapsavsetningene var på 776m kroner. Dette tilsvarer annualisert tap på 18bp av brutto utlån, ned fra 50bp og 132bp i hhv. Q2 og Q1 2020.
  • Sparebanken Møre leverte 9.4% annualisert avkastning på egenkapitalen i Q3. Netto renteinntekter falt med 12.8% YoY, mens rentenettoen var på 1.54%, mot 1.91% samme tid i fjor. Tapsavsetningene var på 36m, som tilsvarer annualiserte tap på 22bp av brutto utlån. Dette er noenlunde i tråd med tapsavsetningene i Q1 og Q2.
  • Aurskog Sparebank leverte 8.4% annualisert avkastning på egenkapitalen i Q3. Banken økte sine netto rente- og kredittprovisjonsinntekter og leverte et resultat marginalt lavere enn samme kvartal i fjor. Banken satte av 1.6m kroner til tap, noe som tilsvarer 6bp av brutto utlån, på annualisert basis.
  • SpareBank 1 Nord-Norge leverte 13.4% egenkapitalavkastning i Q3. Netto renteinntekter falt noe, sammenlignet med samme kvartal i fjor, mens totalresultatet steg noe, blant annet drevet av økte provisjonsinntekter. Banken tok tapsavsetninger tilsvarende 18bp av brutto utlån på annualisert basis, sammenlignet med 26bp og 38bp for hhv. Q2 og Q1.
  • SpareBank 1 Østfold-Akershus leverte 11.3% avkastning på egenkapitalen i Q3. Banken melder om noe lavere netto renteinntekter enn i samme kvartal i fjor, men høyere totalresultat. Utlånstapene er på 2 millioner kroner, som på annualisert basis kun utgjør 3bp av brutto utlån.

Smitteproblemer. Smitte-restriksjoner gir utfordringer for alle og enhver, og noen litt mer spesielle enn andre. Ved Chester i England har arrangøren av en utendørskino fått store problemer før Halloween, da de nærliggende toalettene som skulle brukes, ligger på den andre siden av grensen til Wales. Med nye restriksjoner blir grensene stengte, og kinogåerne trengte. Ønsker dere en fin uke med full dekning for alle basale behover.