toppbilde Usikre støttehjul, delvis eufori, forhandlingssvikt, oljepenger og himmelsk avkastning

Usikre støttehjul, delvis eufori, forhandlingssvikt, oljepenger og himmelsk avkastning

Vi har lagt bak oss september måned og tredje kvartal, hvor markedene tok en pust i bakken. Frykten for høststorm har foreløpig ikke slått til, i et marked som ikke helt klarer å finne ut om det skal være euforisk eller skeptisk.

I løpet av september opplevde verdens børser negativ avkastning, med nedgang på 1-5%. Oslo Børs klarte seg bedre enn de fleste (-0.4%), mens Nasdaq falt mer (-5.2%). Likevel: De som har investert i teknologiindeksen kunne i løpet av årets første tre kvartaler notere seg en gevinst på 24.5%, mot 4.1% for USA-børsen som helhet. Et lite prosentpoengs fall fikk vi også i internasjonal høyrente, mens de nordiske markedene klarte seg noe bedre. Noen basispunkter spreadutgang fikk vi dog også i det nordiske markedet mot slutten av måneden.

Markedet er fremdeles svært delt. Hittil i år har Facebook, Amazon, Apple, Microsoft og Google steget 39% på børsen, mens de resterende 495 selskapene i S&P 500 har falt i snitt 1% (graf). Indeksen er, som følge av de fem store, opp 6%. Også her hjemme er det et delt marked. Mens Oslo Børs er ned 6.8% hittil i år, har energiaksjene falt 31%. Nå skal folket ha ESG, noe som reflekteres i årets kursutvikling for navn som Scatec Solar (+95%), Tomra (+38%) og Hexagon Composites (+41%). Nyemisjoner i aksjemarkedet er også glohete for tiden, og særlig om kombinasjonen er et nytt selskap med en ESG-profil. Forrige uke var boken i forbindelse med børsnoteringen av HydrogenPro dekket på under en time, mens denne ukens salg av Volue (datterselskap av Arendals Fossekompani) har også vært populært. Samtidig er det ikke risikofritt å delta i emisjoner. Mintra Holding startet handel på 8.5kr/aksje på Merkur Markets denne uken. Selskapet ble nylig børstnotert for 9.7kr/aksje og handles i skrivende stund på rundt 8kr/aksje. Også Play Magnus, som ble børsnotert til 24kr/aksjen i dag, faller betydelig første handelsdag. I skrivende stund handles den til rundt 19kr. Våre venner i Nordea har funnet ut at globalt har avkastning på børs første dag i snitt vært på 72% i år, noe som er langt over normalen (graf).

I løpet av den første uka av oktober har markedene klart seg greit, med noe oppgang. Dette til tross for fremdeles høyt smittenivå og til dels nedstengte samfunn verden over. Noe frem og tilbake har bevegelsene gått, påvirket av blandede signaler vedrørende en mulig amerikansk finansiell støttepakke til egen økonomi. President Trump, som har vært særdeles aktiv på Twitter den siste tiden, skrev tirsdag at han utsetter forhandling om en støttepakke til etter valget. På den andre siden hintet Presidenten i går om andre former for økonomisk støtte. Samtidig har Biden syntes å øke forspranget på meningsmålinger den siste tiden. Dagens nyhet er at Trump ikke ønsker å delta på neste debatt, som etter planen skal foregå via Internett. Med en demokratisk seier kan vi på den ene siden risikere en negativ markedsrespons med tanke på skattepolitikk. På den andre siden kan markedet reagere positivt på økt sannsynlighet for en større økonomisk støttepakke. Og om vi er langsiktige, er kanskje ikke posisjonering med tanke på presidentvalg noe vi skal vektlegge altfor mye. Det er vanskelig å finne noe mønster, og tilstedeværelse i markedet er den sikreste oppskriften for avkastning på sikt. Det viser også denne oversikten over 500 års utvikling i aksjemarkedet, gjennom forskjellige krasj og kriser.

Støttepakker er i vinden for tiden. Også IMF gikk denne uken ut og oppfordret til «flexible and forward-leaning fiscal policy», som ett av fire viktige punkter for å komme seg videre etter krisen. Organisasjonen estimerer at global gjeld som andel av BNP vil nå 100 prosent i år. Siden mars har IMF lånt ut over 280 milliarder dollar, av en total kapasitet på 1000 milliarder.

I Europa har partene i Brexit-forhandlingene tilsynelatende sklidd fra hverandre den siste tiden. Britene har hatt 15. oktober som en «deadline» for å få på plass en handelsavtale, som skal tre i kraft når Storbritannia forlater EUs interne marked, 31. desember 2020. Tirsdag signaliserte EU-lederne til Boris Johnson at de ikke ville gi etter i forhandlingene, og onsdag truet britene med å trekke seg. Og mens situasjonen virker fastlåst, kommer det imidlertid også optimistiske signaler. Onsdag kom britiske forhandlere med uttalelser som indikerte villighet til kompromiss.

Dagens graf. I går kom statsbudsjettet for 2021. Det har vært omtalt i mange kanaler, så vi dropper en detaljert gjennomgang her, men: Kort oppsummert er budsjettet mindre ekspansivt enn mange aktører hadde ventet, til dels fordi man legger til grunn nedskalering av midlertidige COVID-19-tiltak. Oljepengebruken holdes til handlingsregelen, på 3%. Som grafen under viser, øker utgifter jevnt og trutt. Siden 2002 har utgiftsposten over statsbudsjettet økt med i gjennomsnitt 5.2% hvert år. Det oljekorrigerte underskuddet – som dekkes gjennom bruk av Statens Pensjonsfond Utland – har i samme periode økt med 12% årlig

Og helt på tampen: Om man først skal slenge seg på euforiske markeder, kan det være greit å søke hjelp fra oven. Om det fungerer, er derimot en annen sak. Kardinal Giovanni Angelo Becciu måtte forrige måned fratre stillingen sin. Årsaken ligger tilbake i 2015, da 528 millioner Euro (!) i donasjoner til den vatikanske kirke ble investert. Deler av beløpet ble plassert i kredittderivater (CDSer) som gav uttelling dersom billeieselskapet Hertz ikke misligholdt gjelden sin før april 2020. I mai 2020 søkte faktisk Hertz om konkursbeskyttelse, og Vatikanet slapp akkurat unna tap, melder FT. Investeringene falt muligens ikke helt i smak hos Paven, som i 2018 uttalte at CDSer var en «tikkende, tidsinnstilt bombe» og «encouraged the growth of a finance of chance and of gambling on the failure of others, which is unacceptable from the ethical point of view». Vi ønsker dere alle en fin fredag, med himmelsk avkastning, og en god helg når den tid kommer!