toppbilde Stabil fremgang

Stabil fremgang

Verdens børser fortsatte oppturen i august, med teknologilokomotivene i front. Kredittpåslag falt og det ble totalt sett enda en måned med god avkastning i markedene.

Det er ikke bare Bergen som har bydd på penvær på sensommeren. Markedene har også strålet om kapp med sola, med grønne tall over hele linja. Amerikanske børser har ledet an, igjen. Teknologi-gigantene fortsetter sin himmelferd og Nasdaq-indeksen endte august opp 9.6%. S&P 500 steg 7% i løpet av måneden, atter en gang med teknologiselskapene i front. Apple stod for en fjerdedel av oppgangen i indeksen. Av en oppgang på 254 poeng i løpet av måneden, stod fem selskaper – Apple, Microsoft, Amazon, Facebook og Salesforce.com – for over halvparten.

Tesla er et kapittel for seg selv. Bil- og teknologiselskapet steg 74% i august, justert for aksjesplitten selskapet gjennomgikk. Som om aksjen ikke allerede var populær i massemarkedet, ble den plutselig mer tilgjengelig. I disse dager går det nærmest sport i å påpeke hvor høyt priset Tesla er, og hvor lav inntjening selskapet genererer, sammenlignet med konkurrentene. Vi skal ikke glemme at «fake it till you make it» er nærmest en leveregel for teknologiselskaper. Tesla har 11 milliarder dollar i gjeld og meldte denne uken at selskapet vil emittere inntil 5 milliarder USD i en ny egenkapitalemisjon. Det skal mye til å forsvare dagens skyhøye aksjeprising, men å hente aksjekapital på dagens nivåer er nok ikke dumt, fra selskapets perspektiv.

På europeisk side av Atlanteren var forholdene noe mer beskjedne, men Oslo Børs klokket inn 4% oppgang i løpet av måneden. Et bilde som er interessant å merke seg, er hvordan energisektoren har beveget seg flatt gjennom sommeren. Dette er ikke bare relatert til nedgang i rigg og oljeservice. Equinor er selskapet som siden midten av juni har dratt energi-indeksen mest ned (kanskje ikke overraskende, gitt den høye vektingen), med TGS og Aker BP som nest og tredje største negative bidragsytere (også større enn mange andre selskaper i indeksen). Samtidig ser vi at oljeprisen har vært i en stabil – og oppadgående – trend. Dette er en refleksjon av at verden sakte, men sikkert, åpner opp og bruker mer olje (samtidig som OPEC holder igjen produksjon), mens aksjemarkedet i større grad reflekterer ESG og frykt for nye nedstengelser av samfunnet. Vi kan også ta med forrige ukes nyhet om at Exxon nå forsvinner ut av Dow Jones Industrial Average, etter at det ble lagt til under navnet Standard Oil i 1928. Selskapet var på det meste verdt 527 milliarder dollar (oktober 2007), mens markedsverdien i dag er på USD167mrd.

Et annet område som er interessant å trekke frem nå som vi har lagt bak oss Q2-tallene, er oversikten over bank-aksjer og -egenkapitalbevis. Ikke overraskende har første halvår vært uvanlig svakt for norske banker, i likhet med de fleste andre selskaper. Likevel: Tapene er lavere enn vi kunne ha fryktet, og spesielt Q2 ble bedre enn hva mange hadde sett for seg. Bankene med offshore-eksponering har tatt betydelig større tapsavsetninger enn andre, men likevel: annualisert resultat for norske finansforetak ble samlet sett på 0.9% av gjennom forvaltningskapital, mot 1.4% i samme periode i fjor, ifølge Finanstilsynet. Dermed fortsetter bankene å bygge mer egenkapital. Innenfor forbrukslån har veksten bremset, men misligholdene øker sterkt, skriver Finanstilsynet i sin rapport. Vi har lenge likt norske sparebanker, med lav eksponering mot dette lånemarkedet, og det gjør vi fremdeles.

Ikke bare opplevde fondsobligasjoner og andre typer bankobligasjoner fortsatt prisoppgang og spreadinngang i løpet av august. Bankenes egenkapitalbevis har historisk sett også vist seg å gi god avkastning. Om du ved inngangen til 2008 hadde plassert 100 kroner i bankaksjer og -egenkapitalbevis, hadde amerikanske bankaksjer gitt deg en negativ avkastning på 8% i perioden frem til i dag. Hadde du investert i europeiske banker før finanskrisen hadde i dag kun sittet igjen med 15 kroner. Hadde du satt pengene i egenkapitalbevis i norske banker, hadde du tredoblet pengene dine i samme periode.

Og når vi først er inne på banker og fondsobligasjoner, kan vi ta med et annet interessant bilde fra markedet. Ved inngangen til året var internasjonale fondsobligasjoner så høyt priset at man tjente bedre ved å heller holde pengene sine i Norge. Vårt fond, Borea Obligasjon, vektet seg betydelig ned i nordiske bankers dollar-papirer i februar. Etter COVID-19 har derimot situasjonen vært en annen. Ikke bare fordi kvaliteten på norsk banksektor synes å være høyere, og soliditeten er betydelig bedre. Også når vi sammenligner hybridkapital utstedt av samme utsteder - DNB - i NOK og i USD finner vi at vi fremdeles får mer enn ett prosentpoeng høyere kredittspread i det internasjonale markedet. Forklaringen ligger i en rekke faktorer, deriblant at internasjonale investorer i møte med usikkerhet foretrekker det nære og kjære, og heller selger unna det som virker mer perifert, og oljeeksponert.

Primærmarkedet har også kommet godt i gang etter ferien. I det nordiske høyrentemarkedet var august en svært så aktiv måned. Vanligvis tar det litt tid før markedet våkner etter sommerdvalen, men i år ble det utstedt mer enn dobbelt så høyt volum i august som i samme måned i 2018 og 2019. Gjeld for 9.6 milliarder kroner ble utstedt i løpet av måneden, fordelt på 11 forskjellige obligasjonslån. Med andre ord lar ikke markedene seg påvirke altfor mye av COVID-19. Denne uken har fire selskaper utstedt obligasjonslån: Mandag hentet svenske Genova Property Group AB SEK400m, mens i dag har Bulk Infrastructure Group (NOK500m), Fastpartner (SEK500m) og Klaveness Combination Carriers (NOK200m) vært i markedet for å utvide eksisterende lån.

Mens vi venter på en vaksine, er trenden fremdeles at verdens økonomier viser positive signaler. Gårsdagens industri-PMI fra USA kom inn bedre enn ventet, spesielt når det gjelder ordreinngang. I morgen får vi amerikansk tjeneste-PMI. Tallene fra Eurosonen har vært helt greie, men på noe lavere nivåer. Tyske myndigheter meldte mandag at de venter en litt svakere nedtur enn tidligere, og oppjusterte estimatet for årets BNP-fall, fra 6.3% til 5.8%. I det store og hele har nøkkeltall fortsatt å overraske på oppsiden, som vist ved Citigroups økonomiske overraskelsesindekser.

Større koronakonsekvenser. Vi avslutter med litt kuriosa. Ifølge et gammelt ordtak vil Tower of London falle dersom dets 6 ravner forlater det. Faktisk har borgen i dag 7 ravner (Jubilee, Harris, Gripp, Rocky, Erin, Poppy and Merlina), så det har en reserve å gå på. Men med COVID-19 har antall daglige besøkende i sommer falt fra 15000 til 800. Det medfører kjedsomhet og mangel på fulle søppelbøtter og ravnene har begynt å fly bort fra tårnet, ifølge borgens «Raven master». Om Tower of London skulle gå ad undas, får vi håpe Dovre står. Ønsker dere alle en fin uke videre, uten altfor mye kjedsomhet.

(Bilde: Wikimedia Commons)