toppbilde Koronasvingninger og oljeflom

Koronasvingninger og oljeflom

Svingningene fortsetter, i det verden rammes av koronaviruset. Priskrig på olje og en svekket krone har gitt svingninger i norske verdipapirer, mens markedene har roet seg litt de siste dagene.

Volatilitet. Vi har hatt noen svært volatile uker i markedene, i det COVID-19 har spredt seg gjennom verden. Aksjemarkedene har flere ganger opplevde svingninger på 5-10% daglig, vist i grafen under. I skrivende stund har Oslo Børs falt 26% hittil i år, mens USA (S&P 500) og Europa (Stoxx 600) er ned hhv. 20% og 24%.

En av grunnene til at Oslo Børs er ekstra hardt rammet, er utviklingen i oljeprisen. Etter å ha holdt igjen produksjonen i flere år, startet Saudi-Arabia og Russland nylig en priskrig. Produksjonen går for fullt. Dette kommer samtidig som koronaviruset har redusert verdens oljeforbruk med om lag 20 millioner fat per dag. Dermed oversvømmes verden av olje, og i skrivende stund fyller vi opp store lager. Det har på den andre siden hjulpet tankratene, og eksempelvis Frontline-aksjen er nesten tilbake til der hvor den startet året, i motsetning til mange andre selskaper.

Overproduksjonen av olje gir også noen andre kuriøse utslag. Det meldes at enkelte produksjonsanlegg i nord-Amerika nå får negativ oljepris. Altså: Det er kostbart og tidkrevende å stoppe og gjenoppta produksjon, og produsentene velger heller å betale kundene for å ta imot olje. Samtidig påpeker investeringsbanken Goldman Sachs at Nordsjøoljen er bedre stilt: Den ligger lett tilgjengelig fra havet, og leverandørene er dermed ikke presset på samme måte som et anlegg som ligger «fastlåst», inne på land og langt unna alternative kjøpere.

Et annet interessant moment verdt å merke seg er at alle de store oljeselskapene (med unntak av Russland og Saudi-Arabia) nå kappes om å kutte lete- og utviklingsbudsjetter. I stedet for å investere i nytt, sparer man på kapitalen, for å redusere risiko. Når den økonomiske aktiviteten etterhvert gjenopptas, kan vi på sikt komme til å se en tilbudsside som ikke nødvendigvis vil klare å følge etterspørselen umiddelbart. Det kan gi en rekyl i oljeprisen innen et par år. I det korte bildet ligger det derimot an til at prisen kan falle noe videre. Men, som 2020 absolutt har lært oss: Ting endrer seg fort. I dag skal President Trump ha diskutert oljeprisene med Russlands President Putin.

Kreditt har hatt det hardt, men vi har opplevd fremgang siste uke. Fallende oljepris og lav risikovilje, bidrar til at utlendinger selger norske kroner. For halvannen uke siden opplevde vi et dramatisk fall i kronekursen. Dette forplantet seg videre til kredittmarkedet, ironisk nok gjennom fonds valutasikringer. En rekke fond eier utenlandske verdipapirer, og har sikret disse med valutaderivater. Når kronen svekkes, stiger verdipapiret i verdi, målt i kroner. Samtidig har man kjøpt norske kroner gjennom en valutaswap eller -termin. Sistnevnte faller i verdi, og man må fylle på med ekstra midler som sikkerhet for tapet – et kollateralkrav. DNB Markets anslår at norske obligasjonsfond måtte stille opp med 67 milliarder kroner, som følge av kronesvekkelsen. Nordea Markets anslår at livselskapene måtte stille opp med 180 milliarder kroner. Fondene har ikke slike summer stående på bok, og de gikk derfor ut i markedet og solgte obligasjoner.

Dette medførte at prisene ble ekstra lave i løpet av uken 16-22. mars. Kursene vi da så reflekterte ikke bare kredittrisiko – altså faren for tap på obligasjonene – men også en likviditetspremie. Investorer som hadde kapasitet til å handle kunne her plukke opp obligasjoner til betydelig underkurs, fra investorer som ble tvunget til å selge. Borea Asset Management var ikke blant nettoselgerne.

Den siste uken har vi derimot opplevd en stabilisering i markedene. Kronen har styrket seg litt igjen, og fondene har fått frigjort noe av kapitalen de måtte stille opp med. Dermed har salgspresset avtatt. Det hjelper også at Statens Obligasjonsfond nå er operativt. Fondet skal kjøpe obligasjoner for 50 milliarder kroner, og dermed støtte markedet. Jeg skriver mer om dette i morgendagens kredittkommentar i Dagens Næringsliv.

Veien videre er fremdeles vanskelig å spå. Med fravær av nyheter om politiske samtaler rundt oljen, synes prisene å være på vei nedover. Vi ser også at COVID-19-viruset sprer seg raskt i USA, og venter en fortsatt strøm av negative nyheter. Fremover kommer vi også til å få flere dystre nøkkeltall. Tall forrige uke viser at hele 3.3 millioner amerikanerer søkte om ledighetstrygd for første gang i forrige uke. Det er mer enn fire ganger så mye som den verste uken under finanskrisen, og eksemplifiserer hvor brått økonomien stenger ned denne gangen.

Mens det kan synes som om det på kort sikt er risiko for noe ytterligere fall, skal vi ta med oss at vi tror en betydelig del av fallet allerede er tatt. Alle store lands myndigheter og sentralbanker har også lansert de kraftigste stimulansepakkene vi noensinne har sett. Beløpene som skal plasseres i verdipapirene er enorme, noe vi tror skal bidra med et godt løft i prisene etterhvert. Det kritiske for verdensøkonomien nå er hvor fort vi kommer oss tilbake til hverdagen, og hvor store verdier som ødelegges på veien. Myndighetenes prøver å lette bedriftenes byrde av faste kostnader. Jo lenger ut i krisen vi kommer, jo større tror vi presset på myndighetene for å gjenåpne samfunnene bli. Det er også slik at en rekke aktører har interesse av å være tilgivende i perioden fremover: Banker ønsker ikke å overta en stor mengde selskaper, staten ønsker ikke massekonkurser, og kjøpesentre trenger butikker i lokalene sine for å gjenåpne. Det er da sannsynlig at parter vil være løsningsorienterte med sine motparter i låne- og leiekontrakter.

Inntil videre gjelder det å holde hodet kaldt, og hendene rene. Ønsker dere alle en riktig fin og trygg uke.