toppbilde Pandemien, konsekvenser og tiltak

Pandemien, konsekvenser og tiltak

Vi befinner oss i en periode med høy usikkerhet. Samfunn stenger ned og går i karantene, mens myndigheter jobber med koordinerte og kraftige støttetiltak. Nyhetsbildet endres fort. Det vi skriver om i dagens blogg er ikke nødvendigvis siste nytt i morgen. Frykten reflekteres også i markedene. Verdipapirpriser svinger betydelig fra dag til dag. Men selv når frykten rår, går verden videre. All historikk – og statistikkene går over 100 år tilbake – viser at økonomiene gjenreiser seg. Vi kommer til å ri av stormen, og markedene vil se bedre tider. I mellomtiden jobber vi morgen, dag og kveld for å gjøre oss fortjent til den tilliten vi er vist av våre kunder. Vårt mål er alltid å levere ekstra avkastning, og vi vil strekke oss for å gjøre det også gjennom denne tiden.

Pandemien

Forskjellige kilder rapporterer i skrivende stund om rundt 180 000 smittetilfeller på verdensbasis. Hardest rammet er Kina (81k), Italia (28k), Iran (15k) Spania (9k) og Sør-Korea (8k). I Norge melder VG i skrivende stund om 1332 rapporterte tilfeller. Mørketallene ventes å være betydelige som følge av forskjellige testregimer. I Norge testes eksempelvis kun alvorlig syke, samt viktige yrkesgrupper (helsepersonell) med symptomer. Flere og flere land har innført strenge tiltak i forsøk på å holde antall syke under nivået helsesystemet kan behandle. Britene skiller seg fra de fleste andre land, og har fått kritikk for å ikke iverksette tiltak på «sosial distansering». USA har også begynt å ta pandemien på alvor, og New York har stengt skoler, restauranter og teater. Borgermesteren sier skolene kan komme til å bli stengt resten av skoleåret. Derimot har landets innreisebegrensninger også ført til trengsel på flyplasser og gode smitteforhold. Flere og flere land stenger nå sine grenser: Tyskland stengte i dag morges kl 08 sine grenser mot nabolandene, og Spania vil gjøre det samme fra midnatt av. I kveld kunngjorde også Emmanuel Macron at alle Schengen-land stenger grensene sine fra i morgen kl. 12:00. I Norge krever Lofoten og Vesterålen karantene for alle som har vært sør for Dovre. Sogn og Fjordane krever 14 dagers hjemmekarantene for tilreisende fra store deler av landet, mens Ullensvang kommune har innført et generelt forbud mot inn- og utreise. Gjennom helgen har vi også fått en ny forskrift som forbyr innbyggere å oppholde seg i fritidsbolig i en annen kommune enn den hvor man har hjemmeadresse.

Økonomiske konsekvenser

Vi skal være ydmyke og si at utfallsrommet i skrivende stund virker svært stort. Forenklet sagt befinner verden seg i en situasjon hvor samfunn nødvendigvis må roe farten og stoppe litt opp. Dette påvirker inntektene til de fleste selskaper. Selskapene må følgelig prøve å redusere kostnader for å unngå konkurs. Et godt eksempel er flybransjen: SAS permitterer permitterer opptil 10 000 ansatte (90% av ansatte), Norwegian permitterer 7300 ansatte (ca. 66%), mens Widerøe permitterer permitterer 1000 ansatte (1/3). Bransjeorganisasjonen IATA uttaler at de fleste flyselskap risikerer konkurs innen utgangen av mai. Men lønnskostnader er ikke det eneste. Selskaper har kostnader knyttet til både arbeidskapital og anleggsmidler (bygg og utstyr), for å nevne noen. Noen av kostnadene er mer faste, og vanskeligere å kvitte seg med. Da oppstår et likviditetsproblem, hvor selskaper risikerer konkurs i den kommende tiden. Det er dette som er myndigheters utfordring over hele verden akkurat nå: hvordan få eget næringsliv gjennom en vanskelig periode, samtidig som man unngår masseoppsigelser og -konkurser. Det er bakgrunnen for de betydelige tiltakene vi har sett de siste ukene, og flere skal det nok bli. Samtidig ser vi at effektene fra nedstengingen begynner å reflekteres i nøkkeltall: Tall fra Kina i natt viser ikke overraskende kraftige fall i detaljhandel, eiendomsinvesteringer og industriproduksjon. Arbeidsledigheten har også steget i januar, fra 5.2% til 6.2%. Samtidig faller vekstforventningene: Fredag viste tall fra Bloomberg at økonomer nå venter 2.5% global vekst i år, mot 2.9% i februar. Anslagene for USA er kommet ned, fra 1.8% til 1.4%.

Økonomiske tiltak

De økonomiske tiltakene kan deles inn i finansielle (via statsbudsjett) og pengepolitiske (via sentralbanker). Under har vi oppsummert tiltak fra utvalgte land og regioner.

Finansielle støttetiltak

  • Norge: Stortinget har vedtatt en krisepakke som vil koste et «tosifret antall milliarder». Pakken omfatter blant annet tilskudd i form av lønninger til permitterte, sykepenger, omsorgspenger og dagpenger. Pakken omfatter også utsatt formuesskatt og midlertidig oppheving av flypassasjeravgiften, for å nevne noen av punktene. I tillegg har Regjeringen lansert en pakke på 100 milliarder NOK til lånetiltak. Halvparten vil gå til en statlig lånegaranti for nye lån til små og mellomstore bedrifter. Den andre halvparten vil gå til å gjenopprette Statens obligasjonsfond. Fondet vil styres av Folketrygdfondet og kjøpe obligasjoner utstedt av norske banker og bedrifter. I et brev publisert i dag skriver Finanstilsynet at det forventer at finansforetakenes styrer revurderer disponeringen av overskudd for 2019. (Les: At foretakene holder tilbake utbytte for å bedre evnen til å stå imot tap).
  • I resten av Norden stiller også myndighetene opp. Sveriges regjering har lansert en krisepakke som kan bli på over 300 milliarder SEK. Pakken omfatter støtte for korttidspermisjon, sykelønn og tiltak fra skatteetaten som skal styrke bedrifters likviditet. I Danmark har man blitt enige om et treparts-samarbeid, hvor utsatte bedrifter får hjelp til å beholde ansatte. De ansatte beholder arbeid og full lønn, der staten vil gå inn og betale 75% av denne, inntil 23k DKK. De ansatte vil gi avkall på 5 feriedager. Ordningen gjelder i 3 måneder.
  • Resten av verden ligger heller ikke på latsiden. Forrige uke kunngjorde Storbritannia en støttepakke på 12 milliarder GBP. Italias regjering har foreslått en støttepakke på 25 millarder EUR. Tyske myndigheter har sagt at de vil gjøre det som er nødvendig for å hindre at selskaper går konkurs som følge av krisen. USA har åpnet opp for å støtte sine stater med inntil 50 milliarder USD. I tillegg stemte medlemmene i Representantenes Hus på fredag for en lov som vil åpne for ytterligere finanspolitiske stimulanser, men denne er enda ikke godkjent av Senatet. IMF kunngjorde i dag at organisasjonen klargjør inntil 1000 milliarder USD for å støtte land som sliter økonomisk som følge av COVID-19. I dag hadde også G7-lederne en felles telefonkonferanse og uttaler i kveld at de vil gjøre «whatever is necessary to ensure a strong global response through closer cooperation and enhanced coordination of our efforts».

Pengepolitiske støttetiltak

  • Norges Bank kunngjorde torsdag (12. mars) at den stiller opp med ekstraordinære, billige lån til landets banker. Fredag (13. mars) meldte sentralbanken om rentekutt på et halv prosentpoeng, fra 1.5% til 1.0%. Den anbefalte også Finansdepartementet å redusere kravet om bankers motsykliske kapitalbuffer, fra 2.5% til 1.0%.
  • Sveriges Riksbank kunngjorde fredag (13. mars) at den iverksetter et program på 500 milliarder svenske kroner, for utlån til svenske bedrifter. Lånene skal gis gjennom svenske banker. Lånene gis til bankene til Riksbankens reporente, som for øyeblikket er på 0 prosent, og har 2 års løpetid. Mandag kveld (16. mars) melder også Riksbanken at den øker sine støttekjøp, med 300 milliarder svenske kroner, samt bedrer lånevilkår for bankene.
  • European Central Bank kunngjorde torsdag ytterligere billige lån til banker («TLTRO III») samt 120 milliarder EUR i ytterligere støttekjøp. Sentralbankens renter, hvor styringsrenta allerede er på null, ble holdt uendret.
  • Federal Reserve senket renten med et halvt prosentpoeng allerede 3. mars. Rentemålet ble satt til 1.00-1.25%. Søndag (15. mars) ble renten senket ytterligere, med et helt prosentpoeng. Dermed er styringsrenta i USA atter en gang på null, for første gang siden 2015. I tillegg kunngjorde Fed et betydelig støttekjøpsprogram. Under programmet vil sentralbanken kjøpe ytterligere verdipapirer: Statsobligasjoner verdt minst 500 milliarder USD, og boliglånsobligasjoner verdt minst 200 milliarder USD. Samtidig kunngjorde Bank of Canada, Bank of England, Bank of Japan, ECB, Federal Reserve og Swiss National Bank at de vil samarbeide for å opprettholde likviditeten i dollarmarkedet.
  • Bank of England kunngjorde fredag (13. mars) at den kutter renta med et halvt prosentpoeng, til 0.25%. Samtidig iverksetter sentralbanken et utlånsprogram rettet mot små og mellomstore bedrifter.

Noen gode nyheter

Vi avslutter med noe litt triveligere. Ettersom verden virker litt vanskelig i disse dager, er det greit å huske at de fleste tross alt er friske, og jobber sammen for å begrense smitte, og behandle de syke. I dag begynte forøvrig også testingen av den første vaksinen av COVID-19, selv om det er ventet at testingen vil ta tid. Vi avslutter med noen flere gode nyheter fra det siste året:

  • 88.8% av verdens befolkning har nå tilgang på elektrisitet. Dette er en økning fra 77% siden tidlig 1990-tall (som sikkert også er høyere enn mange ville trodd...)
  • Dødsfall (per capita) knyttet til dårlig luftkvalitet har falt 27 år på rad
  • Rekordmange mennesker har nå tilgang på rent drikkevann: 92.3% av jordens befolkning
  • Hele 86% av verdens befolkning eldre enn 15 år gamle kan nå lese og skrive
  • 9 av 10 barn i verden fullfører nå barneskole. Dette er den høyeste andelen målt
  • Forventet levetid ved fødsel har økt 57 år på rad. Fra 53 år i 1960, til 72.4 år nå
  • For første gang i moderne tid omkom ingen barn i trafikken i Norge i fjor

Kilder: Time Magazine, NRK

Bilde: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:The_calm_after_the_storm_-_Port_Lincoln_-_South_Australia_(Explored).jpg