Sykdom svekker sentimentet

Influensasesongen er i gang, og markedets fokus har den siste uken rettet seg mot Kina og Wuhan. Børsene faller, men vi tror ikke det blir langvarig.

Influensasesongen er i gang, og markedets fokus har den siste uken rettet seg mot Kina og Wuhan. I skrivende stund har 80 mennesker omkommet av det SARS-lignende coronaviruset. Det er meldt om 2 800 smittede (oversikt her), med mistanke om at tallene er betydelig høyere. Verdens Helseorganisasjon har foreløpig ikke karakterisert sykdommen som en global krise, men i skrivende stund skal hele 40 millioner kinesere være rammet av tiltak ment å begrense reiseaktivitet og smittefare i minst 12 byer. Sykdomsutbruddet bidro også til røde tall på børsene forrige uke. Spesielt Asia ble hardt rammet: Hang Seng falt 3.8% i løpet av uken og i løpet av natten er Nikkei 225 ned 2.0%. S&P 500 endte uken ned 1.0%, europeiske Stoxx 600 falt 0.2%, mens OSEBX falt 0.7%. Europeiske markeder faller halvannen til to prosent i dag. Oljeprisen falt 6.4% i løpet av uken, og handles i dag på høyt 58-tall, første gang under 60 dollar fatet siden 1. november i fjor. Dette til tross for at man for to uker siden snakket om en mulig storkrig i Midtøsten, og at USAs ambassade i Baghdad i natt ble truffet av tre raketter.

Markedsreaksjonen på influensaen kan virke overdrevne. Vi er ikke helsepersonell eller medisinske forskere, og har lite grunnlag for å uttale oss om sykdomsbildet. Derimot kan vi se på overordnede tall og det finansielle: Er det rasjonelt at Hong Kong-listede selskaper skal være 4% mindre verdt denne uken som følge av coronaviruset, og bør vi bekymre oss for videre fall? Vi mener volatiliteten knyttet til slike hendelser ofte er overdrevet, og vanligvis kortvarig. Mennesker har en sterk innebygget refleks til å respondere på frykt. Det kan godt være markedene skal falle litt videre, men i det store bildet representerer børsnedgangen heller en kjøpsmulighet enn starten på noe større og verre. Vi mener dette også støttes av for eksempel artikkelen MarketWatch publiserte fredag, hvor man har sett på markedsfall knyttet til tidligere epidemier.

La oss grave litt i tall. Dødsfall knyttet til epidemier er alltid tragiske, men heldigvis har det med årene, og bedre kunnskap om hygiene og teknologi, blitt lenger tid mellom de store katastrofene. I fjor omkom om lag 5 000 mennesker i et meslingutbrudd i Kongo, mens 2 242 dødsfall er knyttet til Ebola-epidemien i 2018. I 2002-2003 omkom om lag 775 mennesker av SARS. Selv om hendelsene får betydelig mediedekning, er det til sammenligning estimert at influensa forårsaker mellom 290 000 og 650 000 dødsfall årlig. 203 000 mennesker døde av svineinfluensa i 2009, om lag 1 million mennesker omkom av Hong Kong-influensaen i 1968-1969 (a), 2 millioner i den asiatiske influensaen i 1957-1958 (b), mens inntil 50-100 millioner mennesker, 3-5% av jordens befolkning på tidspunktet, omkom av «spanskesyken» i 1918-1920 (c). Mer enn 8 millioner mennesker dør av tobakk hvert år.

Dette er et dystert bakteppe, men poenget med tallene er å vise at i det store bildet blir tall fra nylige epidemier relativt små. Implisitt reflekterer markedskorreksjonen en frykt for betydelig eskalering. Det kan også reflektere at den voldsomme mediedekningen gjør at vi feilvurderer sannsynligheten for at sykdommen skal vokse og bli en epidemi som reelt vil true verdensøkonomien. 80 mennesker er døde, men Asias befolkning er på 4 463 000 000. På lokalt nivå kan selvsagt økonomiske effekter være mer betydelige, som eksempelvis Verdensbankens figur på turisme til Kina og Thailand i 2003 viser. Likevel: med mindre vi står ovenfor en pandemi vi ikke har sett på 50 år, tror vi børsstormen vil stilne uten de store konsekvensene. Vi har også sett begrensede reaksjoner tidligere, selv om det er vanskelig å trekke ut den isolerte effekten av disse. I Q4-18 var markedet ikke bare preget av ebola, men også generell frykt knyttet til økonomisk vekst og svake nøkkeltall. I 2003 var markedet ikke bare preget av SARS, men også en innhenting etter tilbakegang i kjølvannet av dot-com-boblen.


Gulskraverte områder indikerer perioden hvor epidemiene fikk mye oppmerksomhet

I forbindelse med fugleinfluensaen i 2006, regnet verdensbanken på epidemiers effekt på global økonomisk vekst, basert på landtall fra en studie skrevet av Warwick J. McKibbin og Alexandra A. Sidorenko. I sine modeller fant økonomene at en «mild» epidemi, tilsvarende (a) over (i tredje avsnitt), ville innebære 1.4 millioner dødsfall og redusere verdens BNP med -0.7%. Et «moderate»-scenario, tilsvarende (b) ville innebære 14.2 millioner dødsfall og gi 2% negativ BNP-vekst, mens i det verste scenariet, tilsvarende spanskesyken, ville 71.1 millioner mennesker omkomme og verdens BNP-vekst ville falle med 4.8%. Til sammenligning falt USAs bruttonasjonalprodukt med 3.9% fra midten av 2008 til midten av 2009.

Scenarier som vist i tabellen over ville vært alvorlige for markedene. Heldigvis er det få sykdommer som utvikler seg til globale epidemier. I likhet med andre markedsaktører kan heller ikke vi spå fremtiden med sikkerhet, men fortiden har vist oss at slike episoder som vi nå opplever statistisk sett er kortsiktige, i likhet med markedsreaksjonene.

Om børsene viste svakhet, var det lite krise å spore i kredittmarkedene forrige uke, til tross for noe spreadøkning i internasjonale høyrenteobligasjoner. Sentralbankenes støttende pengepolitikk bidrar til mye likviditet som skal plasseres i markedene. Eksempelvis utstedte svenske Samhällsbyggnadsbolaget i Norden(SBB) evigvarende hybridkapital, som betaler en kupong på 2.624%. På LinkedIn skriver grunnlegger, Ilija Batljan, at dette er det laveste noensinne for et nordisk eiendomsselskap. I det norske markedet ble Blaker Sparebank sin nye fondsobligasjon fire ganger overtegnet, og de NOK30m ble plassert på 3mN+360, som her hele 29 basispunkter under Nordic Bond Pricing sitt indikerte spreadnivå for tilsvarende banker. I Euro-markedet utstedte Mowi et femårig obligasjonslån, på EUR200m. Lånet ble plassert til en kupongrente på 3mE+160bp.

Denne uken får vi resultater fra enkelte norske selskaper, inkludert Telenor, Europris, PGS og Stolt-Nielsen. På nøkkeltallskalenderen står amerikanske boligtall (i dag), amerikanske ordretall og forbrukertillit (tirs), rentemøte i Federal Reserve (tirs-ons), Bank of England-rentemøte (tors), amerikanske BNP-tall (tors) før vi avslutter uken med norsk kredittvekst, inflasjon, samt europeisk BNP-vekst og europeiske og amerikanske inflasjonstall fredag.

For å avslutte med noe positivt får vi trekke frem pressemeldingen fra American Chemical Society, som i 2016 meldte at de er «getting closer to using beer hops to fight disease». Mer spesifikt jobbet kjemikerne med å isolere komponenter i humlen hvis egenskaper kunne bidra til å bekjempe sykdom. Vi har ikke hørt om organisasjonen har lykkes med prosjektet enda, men ønsker dere uansett en god uke med helsa i behold.