toppbilde Blanke ark

Blanke ark

2020 – Et nytt tiår, med blanke ark og fargestifter tel. Veien tegnes på ny, men på finansfronten er målet det samme som før: Vi ønsker å plassere pengene våre slik at vi får både avkastning og nattesøvn. Investeringene skal ha en risiko vi tåler, og en profil som ikke kommer i konflikt med samvittigheten vår.

Juleferien har for mange vært en tid for refleksjon, ettertanke og diskusjoner rundt middagsbordet: Du har kanskje hørt din nieses lektyre om grønne investeringer, din onkels spørsmål om Tandberg fremdeles er den beste EDB-investeringen eller din sønns skråsikre påstand om at boliglånet bør pløyes rett inn i krypto. Det er mye å følge med på i markedene, og hver uke byr på nye nøkkeltall, rapporter, analyser, vinnere og tapere. Fremover vil vi ukentlig skrive om det som rører seg i markedene, og hva vi tenker om aktuelle temaer. Vi håper det kan være interessant og nyttig.

Oppsummeringen – Kort og godt

La oss begynne med en oppsummering av utviklingen gjennom 2019 og hvor vi står i dag. Vi tror det kan bli et hyggelig første halvår i 2020, til tross for de siste dagers uro i Midtøsten. De store usikkerhetsfaktorene fra 2019 – handelskrig og Brexit – er lagt på is den siste tiden, og markedet har de siste månedene vært preget av optimisme. Vi tror dette kan vedvare det neste halvåret også. På litt lengre sikt ser vi fremdeles typiske tegn til sensyklisk risiko, og har posisjonert fondene våre for å ha handlefrihet i dersom vi skulle oppleve fall i markedene.

Svakere økonomisk veksttakt, men lyspunkter

Geopolitisk usikkerhet bidro til lavere global veksttakt gjennom 2019. Frykt for handelskrig og Brexit påvirket bedrifters vilje til å gjøre investeringer og iverksette nye prosjekter. Spesielt innkjøpssjefs-indeksene, indikatorer for økonomisk vekst, tegnet et bilde av fallende økonomisk aktivitet. Toneangivende aktører, som OECD og IMF, nedreviderte sine anslag for global vekst noe, og det samme gjorde investeringsbankenes økonomer. Aktiviteten i annerledeslandet Norge synes også å ha roet seg noe, som vist ved Norges Banks regionale nettverk, som ble publisert i desember. Ifølge denne falt produksjonsveksten til 1.9% per år i november, fra 3.1% i mai.

Vi skal derimot være forsiktige med å svartmale bildet: De siste månedene har nøkkelindikatorer stabilisert seg. Vi har fått mindre usikkerhet knyttet til hvorvidt Brexit vil skje, og USA og Kina har kunngjort at de vil signere en førstefase-handelsavtale, i første halvdel av januar. Markedene har respondert positivt og 2019 fikk en hyggelig avslutning, med eksempelvis OSEBX opp 5.1% i fjerde kvartal (og +16.5% totalt for 2019). Det nordiske og amerikanske høyrentemarkedet steg med hhv. 1.3% og 2.6% i årets fjerde kvartal, og indikerer fremdeles god risikovilje i kredittmarkedet. Blant annet oversteg utstedelsesvolumet i det nordiske høyrentemarkedet NOK100mrd, for tredje år på rad, i 2019.

Fortsatt lave renter, både korte og lange

Mens 2018 var året der renter gjorde comeback, var 2019 året der folk begynte å snakke om japanske tilstander igjen. Som en respons på lavere økonomisk vekst, og i en verden med fortsatt lav inflasjon, viste verdens sentralbanker atter en gang at de stiller opp. Federal Reserve avsluttet sin renteoppgang, ECB gjenopptok kvantitative lettelser og sentralbankenes balanser steg igjen.

Lavere vekstforventninger og støttende pengepolitikk bidro dermed til at rentene falt. Fra en topp på 3.24% i november 2018, falt amerikansk 10-årig statsrente til 1.46% i september 2019. Nylige positive signaler har atter en gang bidratt til noe økte renter, men fremdeles er vi på lave nivåer. Også innen pengepolitikk har Norge vært annerledeslandet i Europa, med 3 hevinger i styringsrenta i 2019. Ved årets siste rentemøte, 19. desember, ble renten holdt uendret og sentralbanksjef, Øystein Olsen, uttalte at «Slik vi nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli værende på dagens nivå den nærmeste tiden».

Om ikke inflasjonen skulle tilta og tvinge sentralbanker til å føre en mindre støttende pengepolitikk fremover, tror vi fremdeles rentene vil holde seg lave, i et historisk perspektiv. Vi tror riktignok at langrenter vil stige litt det neste halvåret, dersom den positive utviklingen på handelsfronten skulle fortsette, og verden atter en gang får et vekstoppsving. Vi mener derfor det er lurt å være forsiktig med rentedurasjon i tiden frem mot sommeren. Stigende renter kan føre til lavere avkastning i internasjonale obligasjonsmarkeder (høy andel fastrente) enn i det norske markedet (flytende rente). 

Til tross for at vi ser tiltakende lønnsvekst i det amerikanske arbeidsmarkedet, ser det ut til at inflasjonen lar vente på seg, i de større utviklede verdensøkonomiene. Vi skal derimot være forsiktig med å avskrive inflasjonen helt, men ser på det som en halerisiko for verdens finansmarkeder fremover. En betydelig økning i inflasjon vil gjøre det vanskelig å føre den støttende pengepolitikken verden har sett det siste tiåret, men vil typisk komme i forbindelse med økt vekst, hvor støttende pengepolitikk ikke er nødvendig.

Et bra første halvår, men skyer på horisonten

Med fortsatt støttende sentralbanker og noe mer optimisme rundt makroøkonomiske forhold, tror vi på fortsatt lave kredittpåslag og god avkastning i både aksjer og obligasjoner frem mot sommeren. I det nordiske høyrentemarkedet er årets første, og det nordiske markedets historisk tidligste, nye lån utstedt, for SFL Corporation (tidligere Ship Finance). Denne uken har også AkerBP vært i (det amerikanske) markedet og utstedt nye obligasjonslån. Også markedet for fondsobligasjoner har vært sterkt utover høsten, med høyere etterspørsel enn tilbud. Vi venter økt emisjonsaktivitet også her i månedene fremover.

Samtidig som markedene oser av optimisme, er det greit å ikke overse skyene på horisonten. At vi er i den lengste oppgangskonjunkturen i historien er i seg selv ikke et argument for at musikken skal slutte å spille. Derimot skal vi være obs på at bedrifter har økt sin gjeld betydelig det siste tiåret, i tråd med pengepolitikkens strategi for å bidra til økonomisk vekst. Dette gjør etter vår mening økonomien mer sårbar for uforutsette sjokk. Vi skal heller ikke overse faktorer som høstens inverterte rentekurver og deres historiske evne til å varsle økonomiske nedturer.

Og det er fremdeles en drøss av usikkerhetsfaktorer, som kan påvirke markedene i positiv eller negativ retning, noe de siste dagers hendelser i Midtøsten har minnet oss på. Vi gleder oss til å analysere det blanke arket etter hvert som det fylles, og håper du blir med på veien.