toppbilde Teknosvingninger, japansk hval, gode jobbtall, økt smitte, grønn støtte, oljesvakhet og store visjoner

Teknosvingninger, japansk hval, gode jobbtall, økt smitte, grønn støtte, oljesvakhet og store visjoner

Volatiliteten er ikke død. Forrige uke fikk vi et lite tilbakeslag innenfor den ellers så fremadstormende teknologisektoren, mens resten av markedet har klart seg bra. I kreditt er livet roligere, og markedet fremdeles åpent for nye utstedere. Vi tar en nærmere titt på den siste ukens hendelser.

Der forrige ukes overskrift var «stabil fremgang», fikk vi på slutten av uken et gjensyn med markedets volatilitet. Etter å ha dratt markedet oppover, var det teknologisektoren sin tur til å ta et lite fall. Torsdag falt Nasdaq Composite med 4.96%, og fredag var indeksen ned ytterligere 1.27%. Tilsvarende falt S&P 500 hhv. 3.5% og 0.8% de to dagene, mens Oslo Børs falt 0.3% og 0.8%. Mange har vært kritiske til den kraftige fremgangen i aksjemarkedene den siste tiden, selv om det skal sies at denne er skjevt fordelt. En pust i bakken er nok ikke dumt, selv om det heller ikke virker som om markedet tror dette er starten på en dyp nedtur.

Blant aktørene som har tjent store penger på stigende tech-aksjer, finner vi en japansk hval. Det siste halvåret har opsjonshandel økt betydelig, og på tampen av forrige uke skrev FT at japanske SoftBank har tjent rundt 4 milliarder dollar på handel i slike. Konglomeratet skal ha bygget opp store posisjoner i markedet i løpet av de siste månedene, og stått for en betydelig del av volumveksten. Selskapets eksponering skal være på rundt 30 milliarder dollar, og faller ikke i like god jord hos alle: Mandag falt selskapet 7.2% på Tokyo-børsen etter at nyheten om de risikable posisjonene ble kjent.

Gode jobbtall, var tydeligvis ikke nok til å stoppe markedene fra å falle på fredag. De månedlige amerikanske tallene var bedre enn ventet, og viste at 1.37m jobber ble skapt i august. Dette er 21000 flere jobber enn ventet, og arbeidsledigheten falt, fra 10.2% til 8.4%. På forhånd hadde markedet ventet et fall til 9.8%. Amerikanske PMI-tall og ordretall fra industrien understøttet et bilde om fortsatt økonomisk fremgang. På europeisk side av Atlanteren fikk vi derimot mer blandede signaler: PMIer kom inn omtrent som ventet, men på lavere nivåer enn i USA. Videre kom tyske fabrikkordretall på fredag inn lavere enn ventet (+2.8% MoM mot +5% ventet), og i går var det samme tilfelle for tysk industriproduksjon (+1.2% MoM, mot +4.5% ventet).

Så peker heller ikke smittetallene for Europa i positiv retning. I likhet med Norge har spesielt Spania og Frankrike hatt en kraftig oppblomstring av smitte den siste tiden, mens heller ikke Italia eller Tyskland har vært skånet. På den positive siden ser vi færre dødsfall forbundet til smitteøkningen. Bildet er sammensatt, men demografien – med smitte primært i den yngre delen av befolkningen i denne omgang – er ett av argumentene som trekkes frem. Forrige uke ble en studie på den russiske vaksinen Sputnik V publisert i the Lancet. Studien viser at vaksinerte mennesker hadde et høyere nivå av antistoffer mot COVID-19, sammenlignet med 4817 mennesker som hadde vært smittet av viruset. Forrige uke kom også meldingen om at amerikanske Centers for Diisease Control and Prevention har bedt stater forberede vaksinering allerede fra 1. november. Dette kan tyde på at det jobbes for å få vaksineringen i gang innen det amerikanske valget, 3. november.

Støtten fortsetter. Forrige uke lanserte franske myndigheter landets fjerde og hittil mest omfattende støttepakke. Pakken, på 100 milliarder euro skal blant annet bidra til omstilling i næringslivet. 30 milliarder vil øremerkes «økologisk overgang», inkludert 9 milliarder til hydrogen-industri og andre grønne teknologier, skriver FT. EUR4.7mrd skal brukes på jernbane, mens 6.7mrd skal brukes på å etterisolere hus. Dermed fortsetter de i samme sporet fra juni, hvor myndighetene blant annet gav ekstrastøtte til flyindustrien for utvikling av miljøvennlige fly. Med denne siste pakken har Tyskland, Frankrike og Italia hittil i krisen lansert støttepakker verdt nærmere 600 milliarder euro ifølge våre tall, ikke medregnet egne programmer for aksjekjøp, lån og garantier til bedrifter.

Med noe mer svakhet i markedene i forrige uke, fikk vi også et lite fall i oljeprisen. I skrivende stund handles et fat Brent-olje på 41.9USD/fat. Reuters skriver i dag om hvordan Exxon, som nylig mistet sin plass i Dow Jones-indeksen, kan stå overfor nedskalering av sine operasjoner eller utbytte. Samtidig meldes det om at amerikanske skiferolje-produsenter står i kø for å få tillatelse til å bore etter olje, før presidentvalget. Produsentene frykter at det vil bli vanskeligere å få slike tillatelser dersom demokratene vinner valget. Tall fra Baker Hughes viser at antall aktive oljerigger i USA nå er nede i 181, etter å ha ligget nærmere 700 før COVID-19.

I kredittmarkedene har det vært mindre volatilitet å spore, men vi har sett noe spreadutgang internasjonalt. Siden begynnelsen av forrige uke er investment grade-obligasjoner mer eller mindre uendret. Amerikanske høyrentespreader er ut 13bp, mens europeiske har trukket inn 12bp. Nordiske og norske kredittpåslag er mer eller mindre uendret, mens iTraxx-indeksene har trukket inn et lite basispunkt. Aktiviteten i det nordiske primærmarkedet fortsetter: Forrige uke utvidet Bulk Infrastructure (NOK500m) sitt obligasjonslån. Fastpartner hentet 500m SEK, mens Klaveness Combination Carriers utvidet et lån med 200m NOK. Svenske Intrum AB utstedte 2 milliarder SEK gjennom 2 transjer, Bonava utstedte 750m SEK, North Property AS hentet 95m i et førsteprioritets-lån, og M2 Asset Management utvidet et lån med 400m SEK. Totalt endte augustvolumet på 9.6 milliarder NOK-ekvivalenter, mens vi hittil i september er oppe i NOK4.5mrd. For øyeblikket vurderer Color Group å utstede et nytt hybridlån, Bonheur vurderer et nytt, usikret grønt obligasjonslån, mens Aktiebolaget Fastator er i markedet med to SEK-transjer.

Store visjoner. All praten rundt kryptovaluta har roet seg noe det siste året. Men ikke alle har gitt opp om å revolusjonere finanssystemet. Artisten Akon kunngjorde i sommer at han vil bygge en egen by i Senegal, hvor han vokste opp. Artisten ser for seg at «kryptobyen» vil være en visjonær og fremtidsrettet by, med en egen valuta: Akoin. Når vi først er inne på folk som har tatt seg litt mye vann over hodet, kan vi ta med saken om Jimmy MacDonald, som nylig kantret på en kajakktur. Etter flere minutter hvor MacDonald lå i vannet og ba til Gud, ble hans bønner hørt og mannen plukket opp – av en gjeng prester på en flytende Tiki-bar. Det hører også til historien at MacDonald etter tidligere problemer har holdt seg edru i syv år. Ønsker dere en edruelig uke, og minst syv gode år fremover etter syv vonde måneder.

Bilde: Wikimedia Commons