Investor, bli ved din lest!

Den ekstreme volatiliteten vi har vært vitne til den siste tiden skaper rom for ettertanke og refleksjon. I dagens blogg ser vi nærmere på hvordan mennesker handler i møte med finansmarkedet og hvordan investorer påvirkes av psykologiske faktorer.

I ekstreme tider som dette kan man lett å glemme at aksjer representerer en eierandel i et underliggende selskap som ikke endrer sin fundamentale verdi med 10% hver dag. Som forvalter får man ofte spørsmålet om hvor mye markedet er opp eller ned. Man blir derimot sjelden spurt hvordan konkurranseposisjonen til et selskap har utviklet seg over tid. «Overflatendringer», altså prisendringer, får mest oppmerksomhet. Det som er synlig, det blir overvektet. Nobelprisvinner i økonomi, Daniel Kahneman, har faktisk et akronym for dette: WYSIATI (what you see is all there is).Hvorfor er det slik at børsnoterte eierandeler i selskaper oppfattes helt ulikt fra det å eie aksjer i et privat selskap?

Investment is most prudent when it is most businesslike

«Investorlegenden» Benjamin Graham (1894-1976) skrev klassikeren «The intelligent investor» i 1943. I bokens siste kapittel skriver Graham følgende:

“Investment is most intelligent when it is most businesslike. It is amazing to see how many capable businessmen try to operate in Wall Street with complete disregard of all the sound principles through which they have gained success in their own undertakings.”

Det treffende med dette utsagnet er at det graver i selve kjernen i den felles forståelsen og tilnærming vi mennesker har til investorrollen og markedet generelt. Selv aktører som har opparbeidet solid kunnskap og erfaring gjennom egen virksomhet, bommer ofte når det kommer til børs og aksjer. Dette skjer til tross for at eksponeringen de oppnår – en eiendomsrett til selskapets eiendeler som igjen skaper kontantstrøm – er den samme som før.

Mr. Market

Børsen introduserer en ny venn eller uvenn, nemlig en til tider manisk depressiv kar med navn Mr. Market. Denne karen dukker opp hver dag med nye priser som han er villig til å kjøpe dine eller selge sine andeler til. Mr. Market er emosjonelt ustabil, og vil periodevis kun se gull og grønne skoger der prisene tidvis er preget av eufori. Noen ganger er Mr. Market deprimert og tror verden snart vil falle sammen, hvilket fører til svært lave priser. Den viktigste egenskapen til denne karen er derimot at han ikke bryr seg om å bli ignorert. Vi investorer kan fritt velge å ignorere prisene han tilbyr i påvente av, og forventning om, at Mr. Market dukker opp igjen neste dag med en ny pris. På denne måten kan investor velge å bruke Mr. Market til sin fordel eller ulempe. Desto mer manisk depressivt markedet viser seg å være, jo bedre for den disiplinerte og tålmodige investor som har gjort et godt forarbeid. Mr. Market-analogien er Grahams berømte personifisering av de upersonlige kreftene som bestemmer prisene i markedet. Ifølge Graham er nøkkelen å se på Mr. Market som en venn som skaper muligheter for investorer, fremfor å la seg villede av hans atferd.

Sosial konformitet

Mr. Market har en ekstrem evne til å påvirke sine motparter. Dette er fordi mennesker er flokkdyr av natur og trives best i varmen hos konsensus. Tendensen til å gå i flokk kan kanskje igjen forklares gjennom et psykologisk fenomen som kalles «sosialt bevis». Teorien på området sier at vi avgjør hva som er riktig gjennom å finne ut hva andre mennesker synes er riktig. Handlingene til de som omgir oss, gir viktige retningslinjer når det gjelder hva vi skal gjøre med en tom popkorneske på kino eller hvordan spise kylling i et middagsselskap (Cialdini, 2001).

Tilbøyeligheten til å la andres atferd være styrende for sin egen kommer også klart frem av Solomon Asch (1955) sin klassiske studie på sosial konformitet. I dette forsøket ble en forsøksgruppe bestående av åtte mannlige studenter plassert i en hesteskoformasjon. Syv av gruppens medlemmer kjente til eksperimentet og den åttende personen var selve testsubjektet. Testpersonen ble plassert nest sist i formasjonen. Gruppen ble bedt om å løse et tilsynelatende enkelt problem: Bedømme hvilken av tre linjer, A, B og C er like lang som en fjerde linje (se figur). I første runde ble alle i tur og orden bedt om å avgi sitt svar og i denne runden svarte alle korrekt. Etter et par runder med nye testobjekter ble de syv første instruert om å gi åpenbart gale svar. Til tross for at testsubjektene reagerte på de gale svarene, lot 35% av testsubjektene seg påvirke av majoriteten og svarte fullstendig feil på det åpenbart enkle spørsmålet. Til sammenligning var feilprosenten mindre enn i kontrollstudien, hvor forsøkspersonene satt alene.

Eksperimentet til Asch viser at mennesker har et så grunnleggende behov for sosial aksept at de vil forsake sine egne meninger til fordel for å føle tilhørighet i en gruppe. I markedet kan gruppedynamikk og den sosiale konteksten overføres til Mr. Markets skiftende humør som frister motparter til å gå med konsensus fremfor å stole på egen analyse. Empirisk har man faktisk observert at sosial smerte registreres på akkurat samme sted i hjernen som fysisk smerte (Lieberman, 2003).

Forståelsen av konformitet og sosialt bevis gir sterke føringer for menneskelig atferd i markedet. Resultatet er det vi kan observere i praksis - et flertall som lar Mr. Markets popularitetskonkurranse bli førende for egen atferd i investeringssammenheng. Det som er synlig, det blir overvektet. På denne måten trosser man rådet fra Graham om å bruke Mr. Market til sin fordel. Innsikten fra både Aschs eksperiment og finansiell historie forteller at de færreste mennesker er predisponert for et temperament hvor rasjonell analyse overstyrer impulsene til å handle på tilfeldige kursendringer. Å være bevisste på våre egne, biologiske svakheter på dette området er første steg på veien mot rasjonelle beslutninger og bedre resultat i investeringer.